Den hellige Gerald (fr: Géraud; lat: Geraldus) [eller Gerhard (fr: Gérard; lat Gerardus)] ble født ca 1025 i Corbie i nærheten av Amiens i Picardie i Nord-Frankrike. Han fikk sin utdannelse og ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti - OSB) og cellarius (kjellermester) i hjembyens berømte kloster, som var grunnlagt på 600-tallet. Gerald led av akutt hodepine, og han klarte ikke å konsentrere seg om bønn eller andre monastiske plikter. Derfor tok han seg av tre fattige mennesker som en praktisk måte å tjene Gud på. Hans abbed tok ham med på en valfart til Italia i håp om at den hellige Mikael på Monte Gargano eller den hellige Benedikt i Monte Cassino kunne helbrede ham. I Roma ble han presteviet av den hellige pave Leo IX (1049-54).
Men først da han kom tilbake til Corbie, ble han helbredet for sin migrene, noe han tilskrev den hellige Adelard (751-827), den store abbeden av Corbie som Gerald hadde skrevet en biografi om. Som takk økte han sine botsøvelser. I 1073 la han ut på en pilegrimsreise til Jerusalem. Deretter dro han til den hellige Dionysius' grav i Paris og til Tours for å be om den hellige Martins forbønn. Fra da av var han kontinuerlig på vandring sammen med to andre munker før han vendte hjem til Corbie. Der ble hans første oppgave å restaurere klosterkirken, som var blitt svært skadet av en brann.
Deretter ble han valgt til abbed av munkene i klosteret Saint-Vincent i Laon. Men munkene der var uvillige til å underkaste seg hans strenge disiplin, så han gikk av etter rundt fem år. Deretter var han abbed i Saint-Médard i Soissons, men han ble drevet bort av en usurpator. Da la han av gårde sammen med en liten gruppe munker for å finne et sted hvor han kunne grunnlegge et nytt kloster. Grev Vilhelm IV av Poitou ga ham en enorm skog mellom Dordogne og Garonne nær Bordeaux, og der grunnla han i 1079 klosteret Grande-Sauve eller Sauve-Majeure (lat: Magna Silva - stor skog). Der levde han et fredelig og eksemplarisk religiøst liv sammen med sine ledsagere. Munkene tok på seg oppgaven å evangelisere området omkring, og Gerald ble berømt som predikant og skriftefar. Klosteret ble senere sentrum for en betydelig og vidt utbredt benediktinsk kongregasjon.
Gerhard får æren for å ha innført praksisen med å feire messe og officium for avdøde medlemmer av kommuniteten i tretti dager etter deres død, og i den tiden gi brød og vin til de fattige. Skikken spredte seg til andre klostre og til noen sognekirker, men etter en tid ble gavene ikke gitt til de fattige, men til den lokale presten. Gerald grunnla også en orden av riddere og munker for å hjelpe til i kampen mot maurerne i Spania.
Gerald døde den 5. april 1095 i Sauve-Majeure. Han ble helligkåret i 1197 av pave Celestin III (1191-98) og hans minnedag er dødsdagen 5. april. Hans relikvier er i sognekirken i Sauve-Majeure.