Den hellige Gobnet av Ballyvourney (400-t)

Hennes legende, som ble bevart bare i muntlig tradisjon, forteller at Gobnet i sin ungdom dro til øygruppen Aran Islands (Oileáin Árann) for å studere med den hellige Enda av Aran (ca 440-ca 530). Hun skal ha flyktet dit for å slippe unna en familiefeide. Øygruppen Aran består av tre øyer: Inishmore (Inis Mór), Inishmain (Inis Meáin) og Inisheer (Inis Oírr). Den vestligste øya Inishmore er den største. Gobnet bygde en kirke på Inisheer, den østligste og minste av øyene, hvor et tidlig middelaldersk kapell viet til henne, er bevart på nordsiden av øya nær stranden. Den er lokalt kjent som Cill Ghobnait eller Kilgobnet (Gobnats kirke). Men i en visjon viste en engel seg for henne og fortalte at dette ikke var «stedet for hennes oppstandelse» (det vil si hennes død), men at hun skulle dra til et annet sted, hvor hun ville finne ni hvite hjorter som beitet.

Dermed satte hun i gang med å søke etter dette stedet som Gud hadde sett ut for henne, og på veien grunnla hun kirker, blant dem Dunguin (Dunquin, Dún Chaoin) i grevskapet Kerry og kirken i Kilgobnet ved Dungarvan i grevskapet Waterford. Til slutt kom hun til det sørlige Irland, hvor hun i grevskapet Cork så tre hvite hjorter nær Cloudrohid, deretter så hun seks i Ballymakeera (Baile Mhic Íre). Men det var først da hun krysset elven Sullane hun fant ni hvite hjorter som gresset ved en skog i Baile Bhúirne (Ballyvourney). Der grunnla hun sitt kloster Móin Mór, nå Bairnech (Boirnech, Búirnech) i landsbyen Baile Bhúirne (Ballyvourney) i baroniet West Muskerry i grevskapet Cork. Ballyvourney ligger vest for byen Cork på grensen mellom Eóganacht Locha Léin (Uí Eachach Mhumhan) og etterkommerne av Conaire kjent som Múscraige Mittine (Midíne), som hun var genealogisk knyttet til.

Der bygde hun et nonnekloster på land donert av familien O’Herlihy, på en høyde med utsikt til Sullane og mot åsene Derrynasaggart. Der slo hun seg ned, døde og ble gravlagt «for å vente på sin oppstandelse». Hun ble veiledet av den hellige Abban av Kill-Abban (Abbán moccu Corbmaic) (ca 570-620), som ble gravlagt der.

Gobnet hadde et spesielt kall til å ha omsorg for de syke, og en historie forteller om hvordan hun helbredet en av sine nonner som var syke. Hun gis æren for å ha reddet folket i Ballyvourney fra pesten ved å trekke en linje med sin stav langs sognets østgrense som pesten ikke kunne passere over. Nær landsbyen er det fortsatt en åker som kalles «peståkeren» og minnes det området som hun markerte som konsekrert grunn.

Selv om Gobnet er mest kjent for sin forbindelse med Ballyvourney, var hun skytshelgen for mange andre kirker eller hellige kilder. I tillegg til kirkene i Dunguin (Dunquin, Dún Chaoin) i grevskapet Kerry og kirken i Kilgobnet ved Dungarvan i grevskapet Waterford, var det Gilgobnet (Ceall Ghobnaid/Ghobnadan) i sognene Clondrohid, Kilshannig og Magourney i Cork, Knockane i Kerry og Ballynahinch sognet Knocklong i Limerick. Kirker eller kilder ble også oppkalt etter henne i Banteer i sognet Clonmeen i Cork.

Gobnets kirke hadde aldri noe mer enn lokal betydning og hun har aldri fått noen biografi. I stedet tilhører hun den kategori helgener hvor biografien er gått tapt, men minnet fortsatt holdes levende i folkelig, muntlig tradisjon. Den irske hagiografen og historikeren John Colgan OFM (1592-1658), en av de store samlere av biografier og materiale om de irske helgenene, forteller at på hans tid fantes hennes biografi i det sølige Munster, men at den var aldri blitt utgitt. Det finnes nå ingen spor av denne. Hun opptrer i biografien om Abbán fra tidlig på 1200-tallet, hvor hun i høyeste grad er den mannlige helgenens juniorpartner. Biografien til den hellige Finbarr av Cork (ca 560-ca 610) gjør krav på kirken ved å hevde at den ikke ble grunnlagt av Gobnet, men av en disippel av Finbarr. Til tross for dette blomstret hennes kult imidlertid der, og restene av middelalderkirken kan fortsatt ses. Lokalt feires fortsatt hennes minnedag.

Hun betraktes også som skytshelgen for bier. Navnet Gobnata betyr honningbie og tilsvarer det hebraiske Deborah. Det finnes mange beretninger om hvordan hun hindret en landeveisrøver ved å sende en sverm bier etter ham og fikk ham til å gi tilbake det kveget han hadde stjålet. Røveren eller røverne skal ha tilhørt O’Donoghues fra Glens. En versjon av historien sier at bikuben forvandlet seg til en bronsehjelm og biene selv forvandlet seg til soldater. Det sies at den var O’Herlihys som søkte hennes hjelp og at de overleverte bronsehjelmen fra en generasjon til den neste som en mektig kilde til beskyttelse. En annen versjon igjen sier at bikuben forvandlet seg til en klokke som så ble Gobnets klokke.

En annen historie forteller at noen utlendinger kom for å bygge seg en borg i Baile Bhúirne, men at lokalbefolkningen var motstandere av dette. Hver kveld etter at bygningsarbeiderne var dratt, rev Gobnet ned det de hadde bygd ved å kaste sin klokke mot borgen. Til slutt ga de opp. En annen versjon sier at hun hindret byggingen ved å kaste en stor rund stein tvers over kløften hver kveld. Denne steinen står i veggen i kirkeruinen i Ballyvourney. Stedet for byggeforsøket, Carraig an Chaisleáin, pekes fortsatt ut som bevis på Gobnets makt.

Gobnet er en av de mest populære helgenene i provinsen Munster. At Gobnet opprinnelig var skytshelgen for jernarbeidere, indikeres allerede med navnet (gabha = smed). Utgravninger i hennes kirke i Ballyvourney har gitt betydelige bevis for jernarbeid på stedet.

I 1601 innvilget pave Klemens VIII (1592-1605) en spesiell avlat til dem som på Gobnets dag besøkte sognekirken, gikk til skriftemål og kommunion og som ba for fred blant «kristne fyrster», fordrivelse av kjetteri og kirkens opphøyelse. There is a copy of this grant in the Carew Papers.

En valfart utviklet seg og har overlevd til i dag som besøk til noen bygninger og en hellig kilde av ukjent dato. Den inneholder en såkalt turas, en «andaktsreise» hvor pilegrimene beveger seg, vanligvis med klokken, og stanser for bønn ved stasjoner eller steder forbundet med helgenen. Ved hvert sted er det vanligvis en spesiell refleksjon, deretter en bønn eller serie av bønner. Korsveien i fastetiden i Den katolske kirke følger mønsteret til en turas.

Tradisjonen forteller at folk kom fra de omliggende sognene og fra The Blaskest Islands i Kerry til hennes fest. Micheál Ó Gaoithín forteller at det tidligere var et marked på festdagen, og at drikking og salg pågikk i tre dager, men at det tok slutt på grunn av klerikal motstand. Ó Gaoithín forteller også at en sogneprest var en sterk motstander av festlighetene, og dette opprørte lokalbefolkningen, som kranglet med ham. Han forbannet da folket i Dunquin og de svarte med å kaste ham utfor en klippe!

Gobnets minnedag er 11. februar i Félire Óengusso og i martyrologiet fra Donegal, men 12. februar nevnes også. En annen pattern (irsk: helgenfest) til ære for Gobnet ble tradisjonelt feiret i Baile Bhúirne i pinsen. Noen ganger feires hun den 10., som i Knockane i Kerry. Hennes grav på kirkegården i Ballyvourney er dekorert med krykker og andre bevis på helbredelser som er oppnådd gjennom hennes forbønn. Hennes minnedag feiret over hele Munster. Hun er en av de få irske helgener som ikke bare minnes i sin lokale region, men har blitt proklamert av de irske biskopene til en nasjonal helgen.

Ikke langt fra Baile Bhúirne finner vi at Gobnet er del av en annen tradisjon enn den som feires ved hennes større kultsteder. I området rundt foten av fjellene The Paps nær grensen mellom Cork og Kerry æres hun som en av tre hellige søstre, og denne venerasjonen omfatter de moderne sognene Rathmore/Knocknagree, Milllstreet/Cullen, Dromtariffe og Ballydesmond. De to søstrene navngis ulikt i tradisjonen. Vanligvis kalles de Latiaran av Cullen og Crobhdhearg i tradisjonen, men noen ganger dukker en helgen ved navn Iníon Buí i stedet for enten Latiaran eller Crobhdhearg.

Senteret for Latiarans kult is Cullen eller Cuilinn Uí Chaoimh. Crobhdhearg assosieres med Cathair Crobhdhearg ved foten av The Paps. Iníon Buí assosieres med sognet Dromtariffe. Alle de tre stedene ligger ganske nær hverandre og også ganske nær Baile Bhúirne. Lokal tradisjon vil ha det til at de tre søstrene kom fra Frankrike for så å skille lag og dra hver sin vei. Gobnet skal ha dratt til Baile Bhúirne. En tradisjon fra området hevder at en pilegrim eller ansøker må gå til de tre kildene på den enkelte helgens festdag for å få sin anmoding innvilget. Deres festdager er 1. mai for Crobhdhearg, 6. mai for Iníon Buí, 25. juli eller nærmeste søndag for Latiaran. Gobnets festdag er her som ellers 11. februar.