Den hellige Gohard (Gunhard, Gundhard, Gunthard, Cochard, Godard, Gonhard, Guichard, Guihard, Wighard; lat: Gohardus, Guihardus, Gunhardus, Guthardus, Guntbardus, Cohardus) ble født på slutten av 700-tallet i Angers i det nåværende departementet Maine-et-Loire i regionen Pays de la Loire vest i Frankrike. Hvis vi skal tro på de tradisjonene som ble samlet av Albert de Morlaix i Vies des Saints de Bretagne, var Gohard korgutt i katedralen i Angers. Han fremhevet seg for sin fromhet, og han ble presteviet og ble kannik i denne kirken. Han hadde denne verdigheten da han ble valgt til biskop av Nantes i Bretagne i 835 etter at biskop Trutgarius døde.
Den historiske provinsen Bretagne er nå delt i fem franske departementer: Finistère i vest, Côtes-d’Armor i nord, Ille-et-Vilaine i nordøst, Loire-Atlantique i sørøst og Morbihan i sør ved Biscayabukta. Siden reorganiseringen i 1956 består den administrative regionen Bretagne av bare fire av de fem bretonske departementene, eller 80 % av det historiske Bretagne. Det resterende området av gamle Bretagne, departementet Loire-Atlantique rundt Nantes, er nå en del av regionen Pays de la Loire.
Det var i hans episkopat at det første større slaget mellom frankere og bretoner fant sted i 843 i Blain. På den tiden angrep også norske vikinger kystene av England og Frankrike, og de angrep ofte målbevisst klostre og katedraler. Religiøse grunnleggelser hadde nemlig ofte skattkamre som enten var fylt med egne skatter eller andres som var overlatt til dem for trygg oppbevaring, og de var ubeskyttet. Det var ikke uvanlig at bygningene ble ødelagt eller satt i brann og at munkene ble massakrert.
I år 843 kom en rekke norske langskip til munningen av elven Loire. De ble ledet opp elven av en forræder ved navn Lambert, som hadde prøvd å bli greve av Nantes, men var blitt drevet bort av innbyggerne. Da skipene kom til Nantes, søkte de livredde innbyggerne tilflukt i kirken Saint-Pierre-et-Saint-Paul. Munkene i det nærliggende klosteret Aindre bar også sine kirkelige skatter dit.
Biskop Gohard feiret messen, og han var kommet til Sursum corda («Løft deres hjerter») da nordmennene slo inn dører og vinduer, tvang seg inn i kirken og drepte ham ved alteret. De prestene som var med ham i koret, ble også drept og det samme ble munkene. Ledende borgere ble tatt til fange for å utleveres mot løsepenger, og kirken ble plyndret og satt i brann. Før nordmennene trakk seg tilbake, ødela de hele byen. Etter å ha plyndret Nantes, dro normannerne for å plyndre klosteret Aindre, som var grunnlagt på 600-tallet av den hellige Hermenland. Dette huset var så lite at det aldri ble gjenoppbygd.
Liket av Gohard ble til slutt berget og brakt til hans fødeby Angers, hvor han ble gravlagt i kollegiatskirken Saint-Pierre. Blant de senere translasjonene av relikviene er den som skjedde i 1523 eller 1524 den mest kjente. Opprinnelig ble Gohards fest feiret den 25. juni, en dag etter hans martyrium, for 24. juni var Johannes Døperens fest. Lobineau sier at i sin tid ble festen feiret den 26. juni. Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er dødsdagen 24. juni.
Nannétibus in Británnia Minóre, sancti Gohárdi, epíscopi et mártyris, qui Missárum sollémnia cum pópulo célebrans in ecclésia cathedráli, dum «Sursum corda» canébat, impiórum Normannórum sagíttis confixus cum plúrimis fidélibus occúbuit.
I Nantes i Bretagne, den hellige Gohard, biskop og martyr, som mens han feiret en høytidelig messe med folket i katedralen, ble han mens han sang «Sursum corda» (Løft deres hjerter) sammen med mange troende gjennomboret av de ugudelige normannernes piler.
Senere legender vil ha det til at den halshogde biskopen tok sitt avhogde hode i hendene og gikk ned til elven Loire, hvor en båt tok ham med til fødebyen Angers.
Ti år etter massakren kom normannerne opp elven Loire igjen, og denne gangen brente de hele byen. I over hundre år holdt de området og fortsatte å legge landet øde. Våre forfedre var en slik svøpe at kirkene i dette området la til en ny invokasjon i Allehelgenslitaniet:
«Fra normannernes raseri, Frels oss, Herre».
Det var ikke før i 939 at Alain Barbe-Torte definitivt drev normannerne bort fra landet og skapte fred. Da den salige pave Urban II (1088-99) bodde i Clermont i 1095 for et bispemøte, sendte kapittelet bud til ham og spurte om han ville deklarere offisielt Gohard hellig. Etter at de nødvendige undersøkelsene ble gjennomført, reiste paven dit og helligkåret Gohard i 1096. Den romanske krypten i katedralen i Nantes er vigslet til ham. Den ble ombygd kort tid etter hans helligkåring for å huse relikvier som ble brakt dit fra Angers. Et sidekapell er også vigslet til ham i den samme katedralen.
En side i Nantes-krøniken, skrevet av en samtidig av hendelsene, forteller at den 24. juni 843 tok normannerne byen, brøt seg inn i katedralen og drepte biskop Gohard sammen med mange klerikere, munker og troende som hadde søkt tilflukt der. En senere tradisjon sier at biskopen feiret messe på alteret for St Ferreolus og falt mens han sang Sursum corda. Noen år senere ble en grav oppført for den martyrdrepte biskopen på det stedet hvor han falt. Men etter en ny invasjon av normannerne og en ny plyndring av katedralen, kanskje i 919, flyktet prestene og de troende til Angers og brakte med seg relikviene av deres beskytter. Det var i kollegiatskirken Saint-Pierre i Angers han ble æret frem til revolusjonen. En innskrift lød: «Her hviler den ydmyke Gohard, Nantais’ Far og Martyr» (Humilis Gohardus, Nannetensium Pater et martyr). I fravær av biskopens kropp bevarte katedralen lenge den messehagelen som ble brukt av Gohard da han ble drept.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VI), Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CE, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl, infobretagne.com, reflexionchretienne.e-monsite.com, paroisse-saintseveques-nantes.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 1. juli 1999 – Oppdatert: 24. desember 2017