Den hellige Golvinus av Léon (600-t)

Den hellige Golvinus (Golvenus, Golveneus, Golven, Golwen, Goulchen, Goulchan; fr: Goulven, Golvein; hos J-P Migne Vulvinus) ble født på 500-tallet i Storbritannia. I andre halvdel av 500-tallet dro han over til Bretagne (Britannia minor), hvor han en tid levde som eneboer. Gjennom sitt liv og sine mirakler skaffet han seg et ry for hellighet.

Andre kilder, som propriet for bispedømmene i Bretagne fra 1955, sier at han ble født i Léon av foreldre som nettopp hadde kommet over fra Britannia. Dominikanerpateren og hagiografen Albert den Store.1 skriver at en viss mann ved navn Glaudan dro over Kanalen med sin hustru Golaguen (Gologuenn) til Léon. Da de ble overrasket av mørket mellom Plouider og Plounéour-Trez, måtte de søke nattely i et sted kalt Odena, hvor Golaguen fødte en sønn, Golvinus. Gozian (Gouzian), en rik landeier i området uten arvinger, ble hans gudfar og velgjører og tok hånd om hans oppdragelse og utdannelse. Men i stedet for en rik arv foretrakk Golvinus et liv som eneboer.

Den hellige Paulus Aurelian var fra rundt 530 den første biskop av Ocismor eller Léon (i dag Saint-Pol-de-Léon). Da han hadde fullført omvendelsen av landet, prøvde han på sine gamle dager å trekke seg tilbake fra embetet ved å få ordinert en koadjutor-biskop. Først utnevnte han i 553 sin nevø, den hellige Joavan, men han hadde vært biskop i bare ett år da han døde den 2. mars 554 i Brazpars. Paulus ledet da valget av en ny biskop, og valget falt på Tigernomaglus, som var kannik i Léon. Paulus dro igjen tilbake til sitt kloster på Batz.

Imidlertid døde Tigernomaglus kort etter sin bispevielse, og Paulus var igjen nødt til å komme ned fra Batz til Ocismor/Léon. Han presiderte ved biskop Tigernomaglus' begravelse og deretter ledet han på nytt møtet som skulle velge ny biskop. Forsamlingen tryglet ham om å gjenoppta ledelsen av bispedømmet, og etter sterkt press fra presteskapet ga han til slutt etter. På bispelistene for Léon står han for denne perioden oppført som «Paulus II».

Til slutt følte Paulus at hans krefter minket for hver dag, så for andre gang la han av de tyngende byrdene av sitt embete. I sitt sted fikk han valgt kanniken Cetomerinus, som ble høytidelig konsekrert i 566. Deretter kunne Paulus trekke seg tilbake til sitt kloster på Batz for godt. Gammel og skrøpelig levde han der i noen år før han døde en 12. mars rundt 573. Han skal ha vært svært gammel, etter tradisjonen var han 104 år, og i alle fall over nitti år gammel. På dødsleiet kalte han til seg biskop Cetomerinus, som kom sammen med mange kanniker og stormenn. Til biskopen sa han at han ikke skulle sørge, for Gud ville sende ham en hellig etterfølger ved navn Golvinus, som ganske riktig ble den neste biskopen av Léon i 602.

Ifølge Migne tok Golvinus på slutten av sitt liv igjen opp livet som eneboer, og han døde en gang på 600-tallet (i år 600?) i La Motte-Merion ved Saint-Didier i bispedømmet Rennes. Hans minnedag er 1. juli, men 9. juli samt 24. eller 27. juni nevnes også.

Hans kronologi er problematisk, ettersom propriet i Léon plasserer ham på 600-tallet. Det samme gjør den bretonske historikeren p. Augustin du Paz (1600-t) og Albert den Store, mens breviaret i Rennes og Dom Lobineau2 plasserer ham på 900-tallet (et valg som har blitt akseptert som feilaktig). Han ser ut til å ha hatt en tilknytning til den hellige biskop Desiderius (fr: Didier) av Rennes, som var biskop rundt 682 (den katolske kirkehistorikeren Louis Marie Olivier Duchesne (1843-1922) setter spørsmålstegn ved han episkopat).

Dom Lobineau forteller at Golvinus ble født i Plouider like ved kysten, i det som nå er kommunen Goulven. Mot slutten av sitt liv ble han på grunn av sine fortjenester valgt til biskop av Léon. Etter noen år som biskop var han nødt til å dra til Rennes i et kirkelig ærend, og der ble han rammet av en feber. Da han følte at kreftene forsvant, fortalte han sin trofaste prest Maden dagen og timen for sin død og ga ham det gullkorset han bar, med ordre om å bringe det til kirken han hadde bygd nær sin Peniti (fr: eremitage), bretonsk for eneboerhytte.

Han døde den 1. juli som han hadde forutsagt, og munkene i Saint-Mélaine i departementet Ille-et-Vilaine gravla ham i sin kirke, hvor Gud gjorde store mirakler ved graven på hans forbønn. Litt senere ble hans relikvier skrinlagt over bakken, og noen mennesker i landet rundt Léon fikk et ledd av en av hans fingre, som de plasserte i kirken Saint-Goulven [Lire Goulven]. Resten ble ifølge Albert den Store delvis brakt til katedralen Saint-Pierre i Rennes, noen relikvier ble igjen i Saint-Melaine og en del ble brakt til sognekirken i Goulven i Cornouaille (les: Goulien). I tillegg til kirken nær Peniti, som senere fikk navnet Saint-Goulven, bygde de troende et kapell til hans ære i Odena, hvor han var blitt født. Denne biografien, samlet av den bretonske historikeren p. Augustin du Paz på 1600-tallet, sier at Golvinus døde i år 600.

P. Albert den Store legger hans fødsel til 540, men det feilaktige i denne dateringen vises av at det i denne biografien nevnes klosteret Saint-Melaine samt en greve ved navn Even den Store som kjempet mot normannerne. Men klosteret Saint-Melaine var ikke bygd ennå i 540, og normannerne startet ikke å herje i Bretagne før på 800-tallet, og grev Even levde først på 900-tallet, ifølge kartulariene (lat: Chartularia, et klosters fortegnelse over gavebrev) i klosteret i Landévennec. Albert den Store legger hans død til 616.

Ifølge kannik de Garaby3 sa den bretonske historikeren Bertrand d'Argentré (1519-90) om Golvinus: «Han var først den hellige Paulus' etterfølger som biskop av Léon, deretter var han biskop av Rennes. Etter en tid å ha utført sitt verv, forlot han det for å leve et strengere liv, tilbaketrukket nær borgen Saint-Didier, fire mil fra Rennes, på stedet som ble kalt Motte-Mérioul, som han gjorde til sin eneboerhytte». Garaby, som sier at Golvinus døde den 1. juli 616, legger til at Golvinus hadde en søster ved navn Pétronille (bret: Peronell).

Golvinus er skytshelgen for kirkene i Goulven og Goulien. To kapeller som var viet til ham, eksisterer fortsatt i Goulven og i Grouanec i Plouguerneau. Kapellene i Argol, Locmaria-Plouzané, Mespaul, Pleyber-Christ og Plouénan er derimot forsvunnet. Hans minnedag er dødsdagen 1. juli, men 9. juli nevnes også.