Den hellige Grimo ble født rundt år 1100. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han overtok i 1136 ledelsen av ordenens kloster i Ursberg i distriktet Günzburg ved Augsburg i Bayern og ble klosterets andre prior eller prost (ty: Propst) etter den salige Ulrik. Han nevnes første gang i en bulle av 12. april 1139, hvor pave Innocent II legger klosteret Ursberg under Den apostoliske stols særlige beskyttelse.
Klosteret Ursberg ble grunnlagt i 1125 (eller 1126/28) av grev Werner av Schwabeck (Schwabegg-Balzhausen) og viet til apostelen Peter og Johannes Evangelisten. Det var premonstratensernes første grunnleggelse i Sør-Tyskland og svært aktivt i å grunnlegge andre premonstratenserklostre. I 1128 ble det svært gamle klosteret Osterhofen (Osterhovium) nær Passau gjenoppbygd med kanniker fra Ursberg, fulgt i rundt 1130 av Roggenburg og i 1135 av Kaisheim. I 1140 tok premonstratensere fra Ursberg over det forfalne klosteret Schäftlarn etter ønske fra biskop Otto av Freising (1137-58), og i 1142 brukte biskop Otto dem for grunnleggelsen av Neustift ved Freising (Nova cella).
Som det var vanlig med de tidlige premonstratensiske grunnleggelsene, var Ursberg opprinnelig et dobbeltkloster med et separat nonnekloster, og dette varte til i alle fall 1320. I et dobbeltkloster levde både kanniker og kanonisser, men de levde strengt adskilt og var sammen bare i klosterkirken. Klosteret ble oppløst i 1802 under sekulariseringen i Bayern. I dag er det bebodd av St. Josefs kongregasjon av Ursberg, en fransiskansk kommunitet med rundt 270 søstre.
Grimo berømmes for sin fromhet, sitt rene liv og sin klokskap. Han ledet klosteret i troskap mot regelen og i kjærlighet til Gud og sine medmennesker. Han hadde en spesiell andakt for Kristi lidelse på korset. Etter en brann gjenoppbygde han klosteret i 1142. Grimo var høyt ansett både av pavene og av de tyske kongene Konrad III (av Staufen) (1138-52) og Fredrik I Barbarossa (1152-90; keiser fra 1155). Klosteret ble et «keiserlig kloster» (Reichsstift) i 1143. Ifølge legenden forvandlet han på en Langfredag tre ganger vann til vin.
Grimo døde rundt 1173 i Ursberg. Senere ble han erklært salig og hans minnedag er 2. mars. Bollandistene, som har ham med i en fortegnelse over premonstratenserordenens salige, nevner ham under 4. mars.