| Den salige Kasper Stanggassinger (1871-1899) |
Den salige Kasper Stanggassinger (Kaspar, Caspar, Gaspar) ble født den 12. januar 1871 i Unterkälberstein ved Berchtesgaden i Bayern i Tyskland. Han ble døpt samme dag. Han var den andre av seksten barn av den velstående bonden Kasper Stanggassinger, som også var aktiv innen politikken, og hans fromme hustru Kreszentia Amort. Som barn viste han en uvanlig grad av religiøs bevissthet kombinert med en ekstraordinær målbevissthet. Han begynte på folkeskolen i Berchtesgaden den 17. mai 1877, og selv om han ikke var den mest begavede eleven, var han den flittigste.
Allerede den 21. november 1880, ennå ikke ti år gammel, opplevde han under en messe en klar visshet om at han skulle bli prest. I 1881 mottok han sin første kommunion. Den 25. september 1881 begynte han på gutteseminaret i Freising som dagelev mens han bodde hos p. Georg Roth. Studiene falt ikke lett for ham, og hans far advarte ham og sa at hvis han ikke gjorde det bra, måtte han forlate seminaret. Han la seg dette på hjertet, og både hans lærere og medelever ble imponert over hans besluttsomhet og den hengivenhet han viste i bønn og studier. I 1884 flyttet han inn på seminaret.
Da han var 16 år gammel i 1887, avla han et personlig kyskhetsløfte etter å ha diskutert saken med sin skriftefar, p. Pleithner. I begynnelsen av februar 1889 fikk han en alvorlig tyfuslignende sykdom, og i takknemlighet for sin raske og fullstendige helbredelse konsekrerte han seg til Jesu hellige Hjerte. Den 7. august 1890 tok han sin gymnaseksamen og den 22. oktober 1890 begynte han på presteseminaret i Freising. Etter filosofien begynte han på teologien den 3. november 1891. Den 2. april 1892 mottok han tonsuren og de fire lavere vielser. Alt syntes klart for hans ordinasjon.
Den 21. september 1892 foretok han imidlertid en valfart til Maria-helligdommen i Altötting. Mens han var der, følte han et sterkt kall til å slutte seg til redemptoristene (Congregatio Sanctissimi Redemptoris – CSSR), som den hellige Alfons Maria Liguori hadde grunnlagt i 1732. Uten tvil var han inspirert av sin åndelige veileder, som selv var redemptorist.
Med karakteristisk besluttsomhet og til tross for motstanden fra sin far, som ikke forsto hvorfor sønnen ville tre inn i en orden som var blitt forbudt i Tyskland i 1872 under Bismarcks Kulturkampf, dro Kasper straks til redemptoristenes novisiat i Gars am Inn i Bayern, hvor han trådte inn den 6. oktober 1892. Den 20. november ble han ikledd drakten. Han tok til seg en søster som husholderske slik at han dermed kunne forsørge henne.
Etter et selvpålagt program som minner om den hellige Johannes Berchmanns, som sa til seg selv: «Jeg kan, jeg vil, jeg må bli en helgen», avla han sine løfter den 16. oktober 1893 i Dürrnberg ved Hallein i Østerrike. Der fullførte han sine teologistudier. Den 18. august 1894 ble han viet til subdiakon i Regensburg, den 21. september 1894 ble han viet til diakon og den 16. juni 1895 ble han presteviet i Regensburg. Den 24. juni 1895 feiret han sin første messe i Berchtesgaden. I mellomtiden hadde han forsonet seg med sin far.
Kaspers største ønske var å bli med den første gruppen av redemptorister som dro som misjonærer til Brasil, men han ble i stedet sendt for å undervise fremtidige misjonærer ved gutteseminaret og misjonsskolen i Dürrnberg. Om han var skuffet, så viste han det ikke. I stedet kastet han seg inn i et tett program med undervisning og rådgivning på seminaret og med pastoralt arbeid i de omliggende landsbyene. Samtidig hadde han et intenst bønneliv sentrert om eukaristien.
Han ble i Dürrnberg til sommeren 1899, da han den 11. september ble sendt for å bli direktør for internatet ved redemptoristenes nyåpnede seminar i Gars am Inn i Bayern, etter at redemptoristene igjen var blitt tillatt i Tyskland. Men natten mellom 22. og 23. september fikk han et akutt anfall av bukhinnebetennelse, og i denne tiden før penicillinet, viste den seg å bli fatal. Han døde den 26. september 1899 i Gars, bare 28 år gammel.
Den 9. januar 1935 ble Kaspers relikvier overført fra klosterkrypten i Gars og skrinlagt i Jesu Hjerte-kapellet i sognekirken i Gars i nærvær av kardinal Michael von Faulhaber av München. Den 8. april 1935 ble informasjonsprosessen for Kaspers saligkåring igangsatt på bispedømmenivå. Den ble avsluttet den 10. juni 1936. Den apostoliske prosess ble åpnet den 26. april 1960. Den 16. januar 1986 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»).
Søster Maria Theophilus Kleeberger hadde i 1934 to mageoperasjoner bak seg, men uten resultat. Nye problemer krevde en ny operasjon, men fordi hun var så svak, ble den avbrutt. Hun ble sendt tilbake til moderhuset som uhelbredelig. Den 6. april 1935 begynte hun sammen med noen søstre en novene til Kasper Stanggassinger. Den 8. april 1935, den dagen saligkåringsprosessen for Kasper ble igangsatt, følte hun seg plutselig fri for alle plager. Legene som hørte om det, var først mistroiske. Men søster Maria Theophilus var frisk etter det, og hun døde i 1957, 70 år gammel.
Den 11. desember 1987 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente denne helbredelsen som et mirakel på Kapers forbønn. Han ble saligkåret av paven den 24. april 1988 på Petersplassen i Roma. Hans minnedag er dødsdagen 26. september.