De hellige Gurias og Samonas av Edessa (d. 306)

De hellige Gurias (Gurya) og Samonas (Smuna, Sammonas) ble født en gang på 200-tallet i Edessa i Mesopotamia (i dag Urfa i Sørøst-Tyrkia). Der var de to vennene Gurias prest og Samonas legmann. De ble arrestert i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305). Da de nektet å ofre til de lokale gudene, ble de hengt opp en stund etter en hånd med vekter bundet til føttene, og deretter ble de kastet i et stinkende fangehull, hvor de fikk verken mat eller drikke. Men martyrene holdt ut alle sine lidelser med fasthet og Samonas rettet en bønn til Herren som et av vitnene til deres død skrev ned:

«Herre, min Gud, mot hvis vilje ikke en eneste spurv vil gå i snaren. Det var Du som i nøden fant en utvei for David (Jf Sal 4,3), som gjorde profeten Daniel sterkere enn løver (Dan 6) og ga et Abrahams barn seier over tortur og flammer (Dan 3 og 14). Du kjenner også, Herre, vår naturs svakhet. Du ser striden som står foran oss. Vår fiende streber etter å gripe oss, Din høyre hånds verk, bort fra Deg og å berøve oss den herlighet som er i Deg. Med Ditt medlidende øye våkende over oss, bevar oss i det uslokkelige lys av Dine bud. Led våre steg med Ditt lys og gjør oss verdige til Ditt rike, for Du er velsignet i evigheters evighet».

Da de kom ut etter fire dager, var Gurias allerede nesten død, så han ble forskånet for flere pinsler, men Samonas ble underkastet mer tortur i et forsøk på å rokke ved hans besluttsomhet. Da dette mislyktes, ble de begge om natten lagt på en kjerre og brakt utenfor murene til en høyde utenfor byen og halshogd. Det skjedde ifølge tradisjonen den 15. november 306, mens Baronius hevder det skjedde i 299. Kristne gravla deres legemer med stor ærbødighet. De kalles også Gurias asketen og Samonas den Trofaste. Prefekten som sto for deres tortur og henrettelse, het ifølge aktene Musanes, og han ble høyt aktet for det av tyrannen Galerius.

De hadde opprinnelig separate kulter, som imidlertid smeltet sammen. En av de to viktigste kirkene i Edessa er bygd over deres graver. Det eksisterer flere ulike greske varianter av deres passio (lidelseshistorie), en versjon på armens og en på syrisk, som synes å være originalen.

Etter de helliges død ble det utført utallige mirakler av dem for dem som ba om deres hjelp i kjærlighet og tro. En gang var det en viss gotisk soldat som ble sendt for å gjøre tjeneste i Edessa, og han tok den fromme jomfruen Eufemia som sin hustru. Før dette sverget barbaren til hennes mor Sofia ved gravene til martyrene Gurias, Samonas og Habibus at han ikke ville gjøre sin hustru noe vondt og ville aldri never krenke henne, men alltid elske og verne om henne.

Etter en viss stund ble goteren igjen sendt for å gjøre tjeneste i Edessa. Hele byen fikk høre om hans misgjerninger etter at han var blitt angitt av Sofia. Goteren ble henrettet etter ordre fra byens prefekt. Etter dette ble de tre martyrene påkalt for befrielse fra uro i familien og fra ekteskapelige vanskeligheter, spesielt hvor en ektefelle hater den andre uten grunn.