Den salige Gregor Celli av Verucchio (~1225-~1343)

Den salige Gregor (Gregorio) Celli ble født rundt 1225 i Verucchio i bispedømmet Rimini i provinsen Forlì (i dag provinsen Rimini) regionen Emilia Romagna i Nord-Italia. Den viktigste kilden til hans livshistorie er et dokument fra 1600-tallet som er attestert av en notarius publicus fra familien Celli. I følge denne kilden mistet Gregor sin far som treåring og ble oppdratt av sin mor. Som femtenåring ble han legbror hos augustinereremittene (Ordo Fratrum Eremitarum Sancti Augustini – OESA, siden 1969: Ordo Sancti Augustini – OSA), mens hans mor grunnla et kloster for ordenen i hjembyen.

Etter at moren var død og Gregor hadde bodd i klosteret i ti år, ble han sparket ut av de andre munkene av en eller annen urettferdig grunn. Hjemløs og lutfattig ble han nestekjærlig mottatt av fransiskanerne i Monte Carnerio ved Fonte Colombo nær Rieti. Der døde han i meget høy alder rundt 1343, angivelig 118 år gammel. Muldyret som bar hans kiste til kirkegården i Rieti, endret plutselig retning og gikk i stedet til Verucchio, hvor klokkene hilste hans ankomst.

Han ble saligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 16. september 1769 av pave Klemens XIV (1769-74). Hans minnedag er 4. mai, men 11.mai og 23. oktober nevnes også. Hans relikvier æres i kirken Sant'Agostino.

Stadfestelsen av kulten var mer basert på mirakuløse helbredelser enn på omfattende samtidige kilder om Gregor. Når det trengs regn i området, er det Gregor som blir påkalt for å skaffe det. I kunsten avbildes han som augustinereremitt med en jernring rundt kroppen.