Den salige Guido (Guy, Gui, Gwin, Guidone, Viton, Vitus, Vido, Wido, Witen, Wit, Wye, Wyden) ble født på slutten av 1000-tallet i Bretagne i det nordvestlige Frankrike. Han kom fra en fornem familie og levde først som eremitt i ødemarken før han grunnla klosteret i Vicogne (coenobium Viconiense) ved Valenciennes i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike. Han ga det til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten.
Deretter trådte han selv inn i klosteret og ble kannik i kommuniteten. Han ba klosteret Saint-Martin i Laon i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike om å ta hans grunnleggelse under sin beskyttelse, og klosteret sendte den salige Guarin dit sammen med flere medbrødre, og han ble den første abbeden i Vicogne (1129-1151).
Grunnleggeren Guido døde i 1147 og hans minnedag er 31. mars. Noen regner ham som salig, blant dem Jacques-Paul Migne, mens andre kaller ham Venerabilis, «ærverdig». Noen kilder kaller ham en «engelsk munk» (moine anglais).