| Den salige Hyacint Maria Cormier (1832-1916) |
Den salige Hyacint Maria (fr: Hyacinthe-Marie) ble født som Henrik Cormier Bracquemond (fr: Henri) den 8. desember 1832 i Orléans i Frankrike. Han ble døpt dagen etter i sognekirken med navnene Ludvig Stanislas Henrik Maria (fr: Louis Stanislas Henri Marie), men han ble alltid kalt Henrik. Han var sønn av François-Bernard Cormier og Marguerite-Felicité Bracquemond. Hele livet skattet han høyt det å ha blitt født på festdagen for Maria, og derfor hadde han en spesiell hengivenhet for henne. Hans far døde mens han var liten, så han og hans eneste bror Eugene dro sammen med moren for å bo nær deres onkel, som var prest i Orléans.
Han fikk en dypt kristen oppdragelse, og sin første utdannelse fikk han av de kristne skolebrødrene (1840-45). Hans prestekall ble tidlig vakt, og han begynte i 1846 på gutteseminaret sammen med broren. Men den 14. april 1847 døde Eugene, bare 18 år gammel, og den sorgtunge Ludvig var alene igjen. Etter gutteseminaret fortsatte han den 18. oktober 1851 på presteseminaret, som ble drevet av sulpisianerprester. Han ble presteviet den 17. mai 1856 i hjembyen Orléans av biskop Dupanloup.
Influert av den salige Agnes Galand de Langeac OP (1602-1634), som skulle bli saligkåret sammen med ham, trådte han imidlertid samme år inn hos dominikanerne (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) med ordensnavnet Hyacint Maria. Han gjennomgikk sitt novisiat i Flavigny, hvor han hadde møtt p. Jandel. I 1857 avla han sine enkle løfter, og allerede den 18. mai 1859 avla han sine evige løfter, fordi brødrene trodde at han var døende. Han mottok sykesalvingen, men kom seg og skulle leve i over femti år lenger.
Hyacint var en populær skriftefar, men han var også en lærer som publiserte 171 tekster. I det meste av livet var han imidlertid superior. I 1859 ble han sekretær for ordensgeneralen Vincent Jandel. Deretter hadde han en rekke embeter innen ordenen: visenovisemester i Viterbo, prior og novisemester i Corbara på Corsica, provinsial i Toulouse, prior i Marseille og prior i Toulouse og Saint-Maxim. I 1865 ble ordensprovinsen Toulouse gjenopprettet, og Hyacint ble den første provinsialen. Han ble gjenvalgt tre ganger. Paven ville kreere ham til kardinal, men Frankrikes fiendskap mot ordensbrødre forhindret ham å gjøre det.
Men så ble han generalprokurator under den østerrikske ordensgeneralen Andreas Frühwirt, og til slutt ble han dominikanerordenens 76. generalmagister fra 1904 til 1916. Han etablerte dominikanernes universitet Angelicum som et internasjonalt studiehus i Via San Vitale i Roma, og i 1909 flyttet ordenens generalkurie dit. (Kurien flyttet i 1936 til Santa Sabina). Han fikk restaurert klosteret i Corbara og fikk bygd klosteret i Marseille. Han ledet byggingen av klosterkirken i Toulouse. Alle hans prosjekter ble gjennomført under vanskelige materielle omstendigheter.
Hans mange aktiviteter hindret ham ikke fra å tilbringe flere timer hver dag foran det hellige sakramentet. Tvert imot, det var der han hentet sin styrke. Flere kongregasjoner av dominikanersøstre betrakter ham som sin grunnlegger, enten fordi han hjalp dem med å organisere seg, eller fordi han anerkjente dem offisielt. Han var også hovedmannen bak gjenetableringen av søstrene i Prouille.
Hyacint arbeidet også for å gjøre det dominikanske ideal kjent gjennom å spre kunnskap om ordenens helgener. Han skrev biografier om flere dominikanske helgener og om to av ordenens generalmagistere: Beato Raimondo di Capua (Roma 1899) og P. Alessandro Vinzenzo Jandel (Paris 1896).
På slutten av sin periode som generalmagister trakk han seg tilbake til San Clemente i Roma, hvor han døde få måneder senere, den 17. desember 1916, 84 år gammel.
I 1945 ble hans saligkåringssak åpnet. Den 14. mai 1983 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 23. desember 1993 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Han ble saligkåret av paven den 20. november 1994 i Roma. Hans minnedag er 21. mai, men dødsdagen 17. desember nevnes også.