Den hellige Hemma av Gurk (980-1045)

Den hellige Hemma (Emma, Gemma) ble født i 980 (?) i Kärnten i Østerrike. Hun tilhørte greveslekten av Friesach-Zeltschach i Kärnten og var på morssiden i slekt med den hellige keiser Henrik II (1014-24). Hun var en av jentene som ble lært opp ved keiserens hoff av hans hustru, den hellige Kunigunde, som selv ikke hadde barn. Hemma giftet seg med grev Wilhelm av Sann, og selv om det var et arrangert ekteskap, ble det lykkelig. De fikk to sønner, Wilhelm og Hartvig. i Hemmas tidligste biografi ble det hevdet at Wilhelm var greve av Friesach.

Da guttene var blitt gamle nok, ga faren dem ansvaret for gruvene som deler av hans inntekter kom fra. Men driften gikk dårlig. Enten følte gruvearbeiderne at deres forhold var utålelige eller så var de unge grevene ganske enkelt ikke i stand til å kontrollere dem, for de to ble drevet til å iverksette undertrykkende tiltak som gjorde opprør uunngåelig. Da Wilhelm ga ordre om at en av mennene skulle henges for umoral, gjorde gruvearbeiderne opprør og myrdet både Wilhelm og Hartvig.

Foreldrene tok tapet svært tungt. Hemma ga seg helt hen til sorgen, mens greven truet med å henrette alle opprørerne sammen med deres koner og barn. Etter hvert henga de seg begge i bønn. Hemma ble igjen i Friesach, men Wilhelm ga amnesti til alle unntatt lederne og foretok en pilegrimsreise til Roma. På veien tilbake ble han syk, og han døde like før han nådde hjemmet. Det skjedde i 1016.

Nå trakk Hemma seg helt tilbake fra samfunnet. Heretter brukte hun alt hun eide til å opprette klostre og bygge kirker. Hennes eiendommer lå i Kärnten, Steiermark og Krain. Hun hjalp også de fattige og delte ut gaver. I 1043 ga hun store landområder til benediktinerklosteret i Gurk, blant annet sitt eget slott Gurkhofen. Det ble til et dobbeltkloster med 30 munker og 70 nonner, som var i stand til å opprettholde laus perennis, syngingen av tidebønnene på skift, dag og natt uten opphold. Det er ikke klart om Hemma selv tok sløret i Gurk.

Disse områdene ble senere til bispedømmet Gurk, som ble opprettet noe senere (1072) under erkebispedømmet Salzburg, og det anså henne som sin egentlige grunnleggerske. Bispedømmet har i dag sitt sete i Klagenfurt. En annen grunnleggelse som hun skapte grunnlaget for, var det berømte benediktinerklosteret i Admont i Ennstal i Steiermark.

Hemma døde den 29. juni 1045 i Gurk i en alder av 65 år. Hennes relikvier har siden 1174 vært bisatt i den severdige krypten i domkirken Maria himmelfart som bispedømmets grunnlegger. Kirken tilhører de vakreste romanske kirkene i Østerrike. Folket æret henne straks som hellig, men først i 1287 ble hennes kult godkjent. I 1486 bestemte man seg for å innlede en formell kanoniseringsprosess. Men den skulle vare i nesten fem hundre år, og hun ble helligkåret først ved at hennes kult ble stadfestet den 5. januar 1938 av pave Pius XI (1922-39).

Undersøkelsene av Rituskongregasjonen på 30-tallet modifiserte detaljene i hennes biografi fra middelalderen. Det var snarere hun som var av Friesach-familien, ikke ektemannen. Han døde rundt 1015, og da var fortsatt en av sønnene i live. Det var først da han døde i et slag i 1036 at hennes grunnleggelser begynte.

Hemma minnes den 27. juni i hele det tyske språkområdet, men særlig i Østerrike. Andre minnedager som nevnes i kildene, er dødsdagen 29. juni og 30. juni. Hun regnes som en slags landsmoder for Kärnten i Østerrike, og var aktiv både kulturelt og politisk, særlig etter ektemannens død. På bilder deler hun gjerne ut almisser. Hennes attributter er kirkemodell, rose eller et dokument. Hennes mest kjente attributt er en kyse. Hun avbildes ofte uten glorie.

Hun blir ofte blandet sammen med den hellige Hemma av Regensburg, den tyske dronningen som var gift med Ludvig den Tyske.