Den hellige Hunfrid (lat: Hunfridus; eng: Humphrey; fr: Humfroi) ble født et sted ved bredden av elva Meuse. Han var munk i Prüm i Ardennene i bispedømmet Trier (Trèves) da dette klosteret var på toppen av sin prakt. I 855 kom keiser Lothar I (840-55) dit, idet han håpet å sone for sine forbrytelser ved å ikle seg munkedrakten i tolvte time. Han levde i bare seks dager, og munkene gravla ham ærbødig i Den hellige Frelsers kirke.
Året etter døde den helgenaktige biskop Folkwin av Thérouanne, og kong Lothar II (855-69) valgte Hunfrid til ny biskop av Thérouanne, selv om han helst ville ha forblitt i klosteret. Han deltok på det andre konsilet i Toul, som ble holdt i byen Tusey i 860.
På den tiden ble Gallia angrepet av vikinger, og Hunfrids bispedømme var spesielt hardt rammet. Vikingene seilte så langt de kunne med skipene sine, og deretter strømmet de ut i landet, la markene øde og brente byer og landsbyer. Ved pinsetider i 861 tok de det store klosteret Saint-Bertin i byen Saint-Omer og satte det i brann etter å ha drept fire munker som var etterlatt med ansvaret. Byen Thérouanne ble også angrepet, og biskopen ble tvunget til å flykte.
Den sorgtyngede Hunfrid ba den hellige pave Nikolas I (858-67) om å få trekke seg og trekke seg tilbake til et kloster, men det tillot ikke paven. Han sa at det hadde vært rett å flykte fra angriperne, men han manet ham til å vende tilbake så snart stormen gikk over for å samle sin spredte flokk. Barbarene fra nord trakk seg snart tilbake, og Hunfrid vendte tilbake til sin ødelagte by. Han levde lenge nok til å gjenoppbygge bispedømmet, og han var en kilde til styrke og trøst for dem som led under vikingenes herjinger.
Abbeden Adelard i Saint-Bertin i Saint-Omer døde i 844, og alle ville at Hunfrid skulle bli hans etterfølger. I sitt niende år som biskop av Thérouanne aksepterte han også dette embetet som abbed, og han beholdt det til 868, da Karl den Skallede (875-77) fjernet ham og erstattet ham med en av sine egne favoritter, en sekularkannik ved navn Hildwin.
Hunfrid fortsatte å styre bispedømmet i enda tre år. Han lot festen for Marias opptakelse i Himmelen, som til da bare var feiret i enkelte kirker, bli feiret stort i hele bispedømmet. Han døde i 871. Hans minnedag er 8. mars.