Den salige Hroznata (Groznata, Hrosnata) ble født rundt 1160 (1170?) i Hroznětín (ty: Lichtenstadt) i Bøhmen i dagens Tsjekkia. Han kom fra en gammel bøhmisk adelsfamilie og hans navn er sannsynligvis avledet av fødebyen. Hans far het Sezima (Sezyman, Zezyman) og skal ha vært en utenomekteskapelig sønn fra herskerdynastiet Premyslid. Hans mor Dobroslava kom fra adelsslekten Černín z Chudenic (ty: Czernin von und zu Chudenitz). Han hadde minst to søstre, Judith og den salige Vojslava. Noen kilder nevner i tillegg Ida og Viceslava (noen kaller dem Beatrix og Bohuslava), men de nevnes ikke i hans testamente og regnes som tvilsomme. I noen helgenlister opptrer den salige Bozena som hans søster, men det er antakelig en duplikat av Vojslava.
Hroznatas mor viet ham fra hans fødsel til den hellige Jomfru Marias omsorg. Selv om han syntes å være dødfødt, ble han vekket til live av morens tillit til Jomfruens forbønn. To ganger var han nær ved å dø som ung gutt, en gang da et tungt vognhjul kjørte over ham og en annen gang da han falt i en elv, men begge ganger ble han reddet ved Marias inngripen, og han vokste opp til en sunn ung mann.
Etter farens tidlige død fikk Hroznata en god utdannelse i Kraków i Polen, hvor hans søster Vojslava var gift med byens prefekt. Han ble velutdannet innen diplomati, militærvitenskap og økonomi og ble en viktig skikkelse ved hoffet til hertug Ottokar I av Bøhmen (cz: Přemysl I. Otakar) (1192-93; 1197-1230; konge fra 1198) i Praha, åpenbart med utsikter til en suksessfull militær og politisk karriere. Hroznata ble comes (greve) for området rundt Teplá (ty: Tepl) i det vestlige Bøhmen. Han giftet seg med en ung kvinne fra en adelig familie, og etter flere års ekteskap fikk de endelig en sønn. Men snart døde barnet, og knust av sorg døde også hans hustru kort etter. Hroznata var så overveldet av sorg at han forlot hoffet.
Han grunnla og utstyrte i 1193 et kloster i Teplá og ga sine landområder og formue til det. Klosteret var for premonstratensere (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. På denne tiden oppmuntret den pavelige legaten riddere til å delta i korstogene, og Hroznata avla løfte om å dra på pilegrimsferd til Det hellige land og «ta korset» som korsfarer for å frigjøre de hellige steder. Han dro sammen med andre korsfarere til Brindisi og passerte gjennom Roma, hvor pave Celestin III (1191-98) stadfestet grunnleggelsen av Teplá.
Da det ikke ble noe av korstoget i 1197, ble Hroznata på veien tilbake fra Sør-Italia løst fra sitt korstogsløfte av pave Celestin III under den forutsetning at han grunnla enda et kloster, denne gangen for kvinner. Sammen med søsteren Vojslava, som i mellomtiden var blitt enke, grunnla han rundt år 1200 klosteret St Venceslas for premonstratensernonner i Chotěšov to mil vest for Plzeň. Klosteret ble bemannet av premonstratensernonner fra Doksany ved Litoměřice. Vojslava ble klosterets beskytterinne og levde ved søstrenes side og deltok i deres bønn. Hennes søster Judith ble nonne i klosteret sammen med flere andre fromme kvinner.
I 1201 sluttet Hroznata seg selv til premonstratenserne, og tradisjonen sier at han mottok den hvite drakten fra pave Innocent III (1198-1216) i Roma og dro for å leve som legbror i Teplá. Det synes som om han først kom på kant med klosterets første abbed Johannes, som skal ha vært for avslappet etter hans smak, og derfor dro han bort for å leve et annet sted inntil abbeden lovte å reformere seg. Noe senere utnevnte abbed Johannes ham på grunn av hans ekspertise på en rekke områder til nestkommanderende og provisor med ansvar for klosterets verdslige affærer og eiendommer. Denne utnevnelsen var mye mot hans egen vilje, men med den makten han hadde fått av abbeden, kjempet han iherdig mot grådige adelsmenn som med alle midler prøvde å vinne herredømme over klosterets eiendommer, og derfor ble han en torn i siden på dem.
I forbindelse med noen verdslige affærer for klosteret var han på en reise til hjembyen Hroznětín i 1217, da han ble tatt til fange av noen røvere og kastet i et fangehull i borgen Kynšperk (ty: Kinsberg) (fra 1946: Hrozňatov) ved Eger (i dag Cheb) i Bøhmen, i dag en bydel i Cheb. Eger er det gamle tyske navnet og har ingenting med den ungarske byen Eger å gjøre. Røverne krevde løsepenger for ham, noe klosteret hadde råd til å betale, men han nektet klosteret å gjøre. Mens han satt fanget i påvente av at situasjonen skulle bli løst, døde han av sult og mishandling den 14. juli 1217.
Hans voldsomme død ble, muligens noe tvilsomt, satt i forbindelse med at han forsvarte kirkelig immunitet overfor innblanding fra legfolk, derfor har han tradisjonelt vært regnet som martyr, spesielt i Teplá. Hans medbrødre klarte å sikre seg hans legeme, som ble gravlagt foran høyalteret i klosterkirken i Teplá. Det er fortsatt et kloster for premonstratenserne, og hans relikvier æres fortsatt der. De ble plassert i et kostbart relikvar i det nye kapellet for Hroznata. Hans biografi, Vita fratris Hroznatae, ble skrevet allerede i 1259.
De etterfølgende abbedene av Teplá fremmet hans helligkåring med stor iver, men uten suksess. Men etter langvarige bestrebelser fra adelsslekten Vrtba, som stammet fra Hroznatas etterkommere Hroznatowci, ble Hroznata saligkåret den 16. september 1897 ved at hans kult ble stadfestet av pave Leo XIII (1878-1903), men ikke som martyr. Den 3. mars 1997 utropte den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) ham til skytshelgen for det nylig opprettede bispedømmet Plzeň i Tsjekkia. I begynnelsen av 2004 åpnet biskop František Radkovský av Plzeň (1993- ) hans helligkåringsprosess på bispedømmenivå. Den første sesjonen ble innkalt den 11. september 2004 under en valfart i Teplá.
Hroznata sto ikke i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum, men hans minnedag i den nyeste utgaven (2004) er dødsdagen 14. juli:
In loco Stáry Kynsperk prope Egram in Bohémia, beáti Hroznátæ, mártyris, qui, cóniuge et filio mórtuis, aulam ducis reliquísse et cœnóbium Templénse Præmonstraténsium ingréssus esse, cuius iura deféndens a prædónibus captus esse et fame conféctus ad mortem perdúctus dicitur.
På stedet Kynšperk [nå Hrozňatov] nær Eger [nå Cheb] i Bøhmen, den salige Hroznata, martyr, som etter at hans hustru og sønn var døde, sies å ha forlatt hertugens hoff for å tre inn hos premonstratenserne i Teplá, så ble han fanget av røvere da han prøvde å forsvare klosterets rettigheter, og etterlatt for å sulte i hjel.
Premonstratenserne minnes ham også den 14. juli, men 19. juli nevnes også som minnedag. Den premonstratensiske abbeden og forfatteren Johannes Chrysostomus van der Sterre (1591-1652) nevner ham den 12. juni, men bollandistene behandler ham utførlig under 14. juli. Men de bemerker at de ved forespørsler i Teplá fikk vite at hans akter har forsvunnet, formodentlig i husittkrigene. Hans dødsdag 14. juli ble under dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn høytidelig feiret i klosteret Teplá frem til 1919. Siden 1990 har han igjen vært feiret på denne dagen.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VII), Benedictines, Schauber/Schindler, Index99, MR2004, KIR, CatholicSaints.Info, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, de.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, premontre.org, praemonstratensis.co.uk, postulatio.info, canonline.org, abbeynews.com, hroznata.info, cestovani.kr-karlovarsky.cz, hroznata.info (Vita fratris Hroznatae), Tatár - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 12. august 2000 – Oppdatert: 24. mars 2016