Den salige Hubert Bac ble født på slutten av 1200-tallet i Tilberg i provinsen Noord-Brabant i dagens Nederland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Tongerlo (fr: Tongerloo) i Westerlo nær Antwerpen (fr: Anvers) i Flandern i det nåværende Belgia.
I 1309 ble Hubert valgt til abbed av Tongerlo, og dette embetet hadde han i 24 år frem til sin død. Han utmerket seg ikke bare gjennom en fruktbar økonomisk ledelse, men også gjennom sin nestekjærlighet mot de trengende. For eksempel delte han sjenerøst ut matvarer til de fattige da et fryktelig uvær i 1315-16 ødela avlingene og befolkningen ble kastet ut i hungersnød.
Natten mellom 13. og 14. august 1333 ble abbed Hubert kvalt med en snor av to mennesker fra sine direkte omgivelser. Det er klare indisier for at hans kammertjener og hans kirurg ble bestukket av Guillaume av Wezemaal, herskeren i Westerlo. Abbeden av Tongerlo hadde i rettferdighetens navn minnet om tienden fra Westerlo og Olen som Wezemaal urettmessig hadde tilegnet seg. Hubert æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 14. august.