Den hellige Hunna (Huna, Huva) ble født på 600-tallet i Frankrike (?). Hun var datter av en greve fra Alsace (ty: Elsass) og giftet seg med adelsmannen Huno av Hunawihr (ty: Hunaweier, Hunnaweyer). De ga sine eiendommer til klostrene Eberheimsmünster og Saint-Dié, og i den hjemlige landsbyen Hunawihr i bispedømmet Strasbourg i Alsace grunnla de kirken St. Jakob. Dessuten var Hunna en stor velgjørerske overfor fattige og syke i Strasbourg. Hun ble snart kalt «den hellige vaskekone» fordi gjerne tok klesvasken gratis for trengende.
Familien synes å ha vært under den hellige Deodatus av Nevers' inspirasjon og innflytelse, for Hunnas og Hunos sønn ble oppkalt etter ham og døpt av ham. Senere trådte han inn i klosteret Eberheimsmünster nær Strasbourg som Deodatus hadde grunnlagt.
Hunna døde rundt 687 (andre kilder skriver rundt 679) i Hunawihr i Alsace og ble bisatt der. Hennes relikvier ble skrinlagt den 15. april 1520, og samme år ble hun helligkåret av pave Leo X (1513-21) etter oppfordring fra hertug Ulrik av Württemberg. Hennes minnedag er 15. april, men i bispedømmet Saint-Dié minnes hun den 3. juni.
I middelalderen var Hunnas grav et svært godt besøkt valfartssted, og til det bidro også at en nærliggende kilde ble sagt å ha helbredende kraft. Hennes relikvier gikk tapt under reformasjonen. I kunsten avbildes hun som en adelskvinnesom tar klesvasken for fattige eller vasker syke. Hun avbildes også sammen med Deodatus av Nevers.