Den hellige Ivo (Yves) ble født ca 1040 nær Beauvais i Frankrike. Han studerte under Lanfranc i Bec og sluttet seg til en kommunitet av kanniker i Nesles og ble augustinerkorherre i Saint-Quentin. Etter å ha undervist i bibelstudier, teologi og kirkerett der ble han prior rundt 1078. I 1090 ble han valgt til biskop av Chartres. Han ble en av de fremste prelater på sin tid og en lærd og betydelig kirkerettsekspert med en modererende innflytelse på disputtene om leginvestitur av biskoper. Han ble rådspurt av kong Filip I av Frankrike (1060-1108) i vanskelige kanoniske spørsmål.
Men Ivo kom raskt opp i vanskeligheter med sin konge, som var kommet i krangel med de reformivrige pavene fordi han solgte kirkelige embeter. Ivo refset også korrupsjon og simoni hos visse legater og andre pavelige kirkemenn. I 1092 skilte Filip I seg fra sin hustru Bertha og giftet seg i stedet med Berthrade, som han var beslektet med. Hun var allerede gift med grev Fulk av Anjou - hun var for øvrig hans tredje hustru. Ivo nektet å anerkjenne den nye dronningen, ettersom ekteskapet var ulovlig på grunn av for nært slektskap. Da fikk kongen biskopen fengslet i 1092 og beslagla hans eiendom. Men pave Urban II (1088-99) fikk ham løslatt to år senere og ekskommuniserte kongen.
Likevel ble kongens nye ekteskap inngått under forsete av erkebiskopen av Reims og en rekke franske biskoper. Og Filips bestefar, som gjorde det samme i begynnelsen av århundret, møtte liten kritikk, og kunne til og med gå inn i historien under navnet Robert den Hellige. Men etter ti års konflikt ydmyket de to synderne seg barbent for en forsamling av biskoper i Paris i 1104 og lovte å holde seg borte fra hverandre. Da ble kongen løst av bannet etter forslag fra biskop Ivo, men det ble ikke organisert noen form for kontroll, så avtalen må kunne betraktes som et kompromiss fra pavens side.
Ivo var en produktiv forfatter, og en del av hans mange skrifter har overlevd frem til i dag, blant dem Panormia og Collectio Tripartita og 24 prekener. Han skrev omfattende om kirkerett, og hans Decretum hadde stor innflytelse på utviklingen av kirkeretten. Han skrev enormt mange brev, og mange av dem er bevart og reflekterer de religiøse og sosiale temaene som var aktuelle på den tiden. Han døde den 23. desember 1116 i Chartres og hans minnedag er 23. mai.