Denne «gruppen» består av en ordenssøster fra kongregasjonen «Calasanz-instituttet Døtre av Den Gode Hyrdinne (Instituto Calasancio de Hijas de la Divina Pastora – ICHDP), drept av hat til troen under Den spanske borgerkrig i 1937.
1. Den salige Fransiska Agnes Valverde González (sp: Francisca Inés) (ordensnavn Victoria de Jesus), ordenssøster ICHDP, ble født den 20. april 1888 i Vicálvaro i provinsen og regionen Madrid i Spania. Hun ble døpt med navnene Fransiska Agnes Maria av Antigua (sp: Francisca Inés María de la Antigua). Hun kom fra en enkel familie og levde sin barndom og ungdom som enhver jente på denne tiden. Men foreldrene var fattige og forsørget familien ved å jobbe som dagarbeidere, så i noen år måtte hun bo på et barnehjem i Alcalá de Henares i provinsen Madrid, som ble drevet av Barmhjertighetens søstre (Las Hijas de la Caridad). Der fikk hun en grundig kristen formasjon som hjalp henne til å føle et religiøst kall som et tegn på sin uendelige kjærlighet til Jesus. På skolen kom hun i kontakt med skolopianerne fra kommuniteten i Alcalá de Henares, som ledsaget åndelig noen jenter fra barnehjemmet, også inkludert Fransiska. De hjalp henne til å lede sitt kall mot Calasanz-instituttet.
Hennes interesse for det religiøse liv førte henne til kommuniteten i Sanlúcar de Barrameda, hvor hun kom en gang i mars eller april 1910 med et fast ønske om å tilhøre søsterkongregasjonen «Calasanz-instituttet Den Gode Hyrdinnes Tjenerinner» (Instituto Calasancio de Hijas de la Divina Pastora – ICHDP), for utdannelsen av barn og fattige jenter. Den 28. august mottok hun drakten og fikk ordensnavnet Victoria av Jesus. Mens hun var i Sanlúcar, avla hun også sine midlertidige løfter den 16. september 1911, 23 år gammel.
Etter å ha vært i tre år i kommuniteten i Monóvar i provinsen Alicante, avla hun den 17. september 1916 sine evige løfter i Monforte de Lemos i provinsen Lugo. I 1917 ble huset i Martos i provinsen Jaén grunnlagt, og samme år kom sr. Victoria dit for være en del av kommuniteten. I 1922 ble hun utnevnt til husets superior, men i 1924 ble hun utnevnt til superior for kommuniteten i Sanlúcar de Barrameda. Moder Victoria kom tilbake til Martos for godt i 1931.
Den spanske borgerkrig (1936-39) brøt ut den 18. juli 1936 og ble fulgt av en marxistisk revolusjon. Den første dagen av krigen, den 18. juli, da revolusjonære kom til skolen i Martos og ropte og avbrøt feiringen av messen, klarte M. Victoria å hindre dem fra å komme inn for å skjende eukaristien. Situasjonen ble stadig mer komplisert, og mange ordensbrødre og søstre ble forfulgt og kirker brent eller plyndret, mens skolene ble kontinuerlig overvåket. M. Victorias største bekymring var hennes søstre, og hun ville ikke forlate Martos før den siste av søstrene var brakt i sikkerhet. Hun sendte to av sine søstre tilbake til sine familier, slik at det bare var igjen to igjen i Martos i tillegg til M. Victoria, nemlig søstrene Amparo og Salesa Baña.
De ble tvunget til å være vitner til at militsmenn invaderte hele huset og vanhelliget religiøse gjenstander i deres vei. De kastet et vakkert krusifiks slik at det gikk i stykker og tok andre statuer for å ødelegge dem, for eksempel en av Divina Pastora. Etter å ha brutt den i flere deler, kastet de den i et basseng i fontenen på Plaza Fuente Nueva i klosteret, og statuen av Jesusbarnet ble bundet om halsen og dratt gjennom flere gater før den ble knust. Tidligere hadde søstrene allerede konsumert sakramentet som var i kapellet og dermed unngår helligbrøde.
Da hun så hva som foregikk rundt dem, var hun godt klar over at hennes liv var i fare, så hun begynte å forberede seg på martyriet, og hun ba Gud om at det ikke måtte skje noe med medlemmene av kommuniteten. Faktisk ble alle reddet unntatt henne. Klokken åtte om kvelden den 12. januar 1937 ble Moder Victoria og tre andre søstre fra andre kongregasjoner hentet av de republikanske militsmennene og satt i fengsel. På spørsmål om hvor hennes søstre oppholdt seg, svarte hun: «Mine døtre har ikke gjort noe, jeg er ansvarlig for alt, og jeg skal lide for hva dere ville ha dem til å gjøre».
Hun tilbrakte natten i bønn sammen med superiorene for to andre klostre, trinitarierenes salige Fransiska av Inkarnasjonen og klarissenes Isabel de San Rafael. De snakket også om sitt møte med Gud Fader, som de elsket og ville gi sitt liv for. Ved daggry den 13. januar ble de kjørt sammen med femti pågrepne til Las Casillas i nærheten av landsbyen Martos. Der ble resten av gruppen skutt, mens ordenssøstrene måtte se på. Deretter ble de sendt inn på kirkegården. Moder Victoria fryktet at de ville tvinge dem til å bli misbrukt, så hun klamret seg til porten til kirkegården, som en datter som ønsker å omfavnes av Faderen armer. Der begynte de å skyte, og hun ga sitt liv for sin kjære Jesus.
En av hennes bødler ønsket å ta ringen hun hadde på seg fra sine evige løfter, men han var ute av stand til å gjøre det fordi kroppen hadde hovne hender. Så for å gjennomføre dette tyveriet, skar han av henne fingeren. Ringen ble senere gjenfunnet og er en av de relikviene som nå oppbevares av Instituttet. Hun døde den 13. januar 1937 i Casillas de Martos i provinsen Jaén i regionen Andalucía i Spania. Etter noen år ble deres jordiske levninger gravd opp, men M. Victorias rester kunne ikke skjelnes fra de andre. Alle levningene ble overført til og gravlagt i en krypt i kirken Le Virgen de la Villa, hvor de fortsatt ligger sammen med levningene av andre martyrer.
Dekretet Nihil Obstat ble utstedt den 1. desember 1992. Bispedømmets informativprosess ble åpnet den 14. januar 1996 og avsluttet i 1997. Dekretet om gyldigheten av bispedømmets informativprosess ble utstedt den 5. februar 1999, og sakens Positio ble sendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet i 2000. Den 28. juni 2012 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hennes død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og hun fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig».
Hun ble saligkåret av pave Frans den 13. oktober 2013 i Tarragona i provinsen av samme navn i regionen Catalonia i Spania sammen med martyrer fra andre kongregasjoner og bispedømmer i gruppen «522 martyrer fra Den spanske borgerkrig». Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB. Minnedag for alle de 522 er 6. november.
Kilder: newsaints.faithweb.com, es.catholic.net, beatificacion2013.archimadrid.org, escolapios.net, cdpyungay.cl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 2. desember 2013