Den salige Irmengard av Chiemsee (~830-866)

Den salige Irmengard (Irmgard, Irmingard, Ermengard; lat: Hermenegardis) ble født rundt 830 i Regensburg i Bayern i Sør-Tyskland. Hun var datter av kong Ludvig den Tyske (843-76) og den salige Hemma av Regensburg, og hun var dermed oldebarn av keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800). Hun hadde syv søsken og er listet opp i boken til brorskapet av Saint-Gall sammen med sin mor og tre søstre.

Som ung kvinne fikk hun etter egen anmodning av sin far klosteret i Buchau i Württemberg for benediktinerinner (Ordo Sancti Benedicti – OSB), og hun ledet det sannsynligvis som abbedisse. Fra 857 var hun imidlertid abbedisse for det kongelige benediktinerinneklosteret Frauenchiemsee på øya Frauenwörth i Chiemsee i Bayern. Det var grunnlagt i 770 av hertug Tassilo III av Bayern og består fortsatt. Hun fikk ry for sine dyder og botsgjerninger og for sin omsorg for søstrene i de klostrene hun ledet.

Hun døde den 16. juli 866 i Frauenchiemsee og ble gravlagt i klosterkirken. Hennes relikvier ble første gang skrinlagt av abbed Gerhard av Seeon i 1004, og på en gravplate av bly skrev han selv (Gerhardus abbas fecit) at hun ble æret som en hellig. Denne gravplaten kan man i dag se i det bayerske nasjonalmuseet. Den andre skrinleggelsen fant sted i 1631 under abbedisse Magdalena Haidenbucher. Den 13. juli 1922 ble Irmengards relikvier skrinlagt i et nytt relikvar i Irmengard-kapellet bak høyalteret i klosterkirken i Frauenchiemsee.

Etter anmodning fra de tyske biskopene ble hun saligkåret den 19. desember 1928 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Pius XI (1922-39). Hennes minnedag er dødsdagen 16. juli. I kunsten fremstilles hun som nonne med abbedissestav og krone. På noen avbildninger ses hun også med et flammende hjerte. Ofte avbildes hun også sammen med sin far. Hennes kult er fortsatt sterk lokalt.