Den hellige Ivo (Ives, Yves) var på et ukjent tidspunkt (i følge legenden på 600-tallet) eremitt i Huntingdonshire i England, hvor han har gitt navn til byen Saint Ives, som tidligere ble kalt Slepe. I følge Goscelin (d. ca 1107) i «Vita S. Yvonis» i Patrologia Latina hadde kulten eksistert i et århundre. Ca 1001 ble det i Slepe nær Ramsey Abbey funnet bein av fire personer, en med en biskops insignier. Etter en bondes drøm ble det uten å nøle knyttet et navn og en livshistorie til dette funnet. I følge den middelalderske legenden var Ivo en persisk biskop som sammen med tre ledsagere hadde flyktet fra sitt eget land til England og levd som eremitt der. Trolig har han aldri eksistert.
Relikviene ble overført til Ramsey Abbey og det skjedde mirakler, hovedsakelig gjennom en vannkilde som strømmet frem like ved relikviene og som ble trodd å ha medisinske krefter. Miraklene ble nedskrevet av Whitman, Ramseys tredje abbed. Rundt et århundre senere viste det seg lys om natten som nådde fra Ramsey til Slepe, og dette ble tolket som å bety at Ivos ledsagere skulle overføres tilbake til Slepe, hvor en ny grunnleggelse fra Ramsey kunne få nytte av denne underordnede helligdommen som en inntektskilde, mens Ivos skrin kunne beholdes i moderhuset.
Han har ikke noe å gjøre med stedet Saint Ives i det vestlige Cornwall, som tidligere het Port Ia (se den hellige Ia av Cornwall), men han er nå skytshelgen for Saint Ive (uttales som Eve) i det østlige Cornwall. Hans minnedag er 24. april. I kunsten avbildes han som en persisk eremitt med en biskops attributter.