Den salige Ilga (Hielta, Hiltta, Hilta, Hietta, Helga) ble født en gang på 1000-tallet i Østerrike. Ifølge overleveringen var hun søster av de salige Merbod av Bregenz (d. 1120) og Diedo av Andelsbuch (d. 1080). De stammet ifølge legenden fra familien til greven av Bregenz, og hun var en nær slektning av grev Ulrich IX av Bregenz. I likhet med sine brødre forlot hun barndomshjemmet og slo seg ned som eneboerske i Bregenzer Wald. Den indre Bregenzer Wald tilhørte tidligere grevene av Bregenz, som døde ut i 1158 og som benediktinerne i klosteret Mehrerau ved Bregenz gjorde dyrkbar fra 1100-tallet og fremover. Som de første bosetningene oppsto Alberschwende, Schwarzenberg og Andelsbuch. Disse tre stedene var stedene hvor søsknene Merbod, Diedo og Ilga levde et salig liv som eneboere.
Legenden forteller hvordan Ilga i år 1070 nær Lorenapasset, hvor veien fra Alberschwende til Schwarzenberg går, tok avskjed med sine brødre under rikelig med tårer, hvorpå det på dette stedet fra den hardeste stein sprang frem en kilde av fortreffelig klart vann. Til denne dag strømmer det frem en kilde blant trærne der, som kalles Tafelbrunnen og som ikke en gang fryser i vinterkulden. Ilga bar med seg vann fra denne kilden i sitt forkle, og underveis sølte hun litt, og på dette stedet sprang det frem en ny kilde. En rest av vannet brakte hun videre til det stedet hvor vennlige mennesker hjalp henne med å bygge en eneboercelle i Schwarzenberg i Vorarlberg, den vestligste delen av Østerrike. Også der sprang det straks frem en kilde da hun tømte resten av vannet ut av forkleet.
Ilga døde en 8. juni rundt 1115 i sitt Ilga-kapell. Da Ilga døde, ringte klokkene i kirken i Schwarzenberg av seg selv. Fromme mennesker brakte hennes legeme til kirken og gravla henne der. Over eneboercellen hvor hun døde, ble det snart bygd et kapell, hvor det til denne dag blir søkt hjelp ved øyelidelser, gikt og leggsår ved hennes kilde, som kalles «Ilga-Quelle». I 1910 ble kapellet erstattet av et nybygg av stein. Ilgas levninger ble skrinlagt ved nybyggingen av kirken i 1749 og har siden vært oppbevart i et rokokkoskrin i kirken. Hennes minnedag er dødsdagen 8. juni.
Kilder: Schauber/Schindler, Bautz, Heiligenlexikon, zeno.org, sagen.at, vorarlberg.at - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 7. oktober 2013