De hellige Innocent av Aosta og Vitalis av San Giorgio Canavese (d. ~287)

De hellige Innocent og Vitalis (it: Innocenzo e Vitale) er helgener som æres i Nord-Italia. På et senere tidspunkt ble deres historie knyttet til legenden om Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og begynte å evangelisere blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, ikke anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende.

Innocent og Vitalis navngis i senere versjoner av legenden, hvor det hevdes at de to på mirakuløst vis unnslapp selve massakren i Agaunum og flyktet til Valle d'Aosta i Nord-Italia. Der søkte de tilflukt på ulike steder, hvor de startet med evangeliseringsarbeid inntil de ble funnet og drept.

I sognekirken i byen San Giorgio Canavese i provinsen Torino i regionen Piemonte i Nord-Italia oppbevares et skrin som inneholder Vitalis' levninger, men også en ampulle som inneholder hans blod. Innocents relikvier oppbevares i Aosta. Den hellige Gratus av Aosta (d. ~470) (it: Grato) var biskop av Aosta i Nord-Italia på 400-tallet. I den egenskap var han til stede ved translasjonen av forskjellige helgener i byen rundt 470, blant andre translasjonen i Saint-Maurice av martyren Innocent fra Den tebanske legion.

I sakristiet i karteuserklosteret i Calci i provinsen Pisa i regionen Toscana i Midt-Italia er det også bevart et relikvar med relikvier av Innocent. På relikvaret står teksten: Reliquiae Sancti Innocentii M. («Relikvier av den hellige martyr Innocent»).

Innocent og Vitalis minnes den 22. september, samme dag som den hellige Mauritius og Den tebanske legion. Trolig har deres kult oppstått ved at det har kommet noen relikvier fra samlingen av relikvier av Den tebanske legion i Saint-Maurice. Deres navn sto i den forrige utgaven av Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, men ikke i den nyeste (2001), hvor det eksplisitt bare nevnes navnene Mauritius, Exuperius, Candidus og veteranen Viktor. Deres attributter i kunsten er martyrpalme, sverd, banner og mauritansk kors.