Den hellige Iorest av Transilvania (d. 1657)

Den hellige Iorest ble født som Elias (rum: Ilie) i en bondefamilie i Transilvania (rum: Ardeal; ung: Erdély; ty: Siebenbürgen), som i dag utgjør det vestre Romania. I ung alder trådte han inn i klosteret Puta og mottok tonsuren med klosternavnet Iorest. Han gjorde stor fremgang i det åndelige liv, og han var også kalligraf og ikonograf (ikonmaler). På grunn av sitt dydige liv anbefalte klosterets hegumen (abbed) at han ble presteviet. Han tjente ved alteret med store betenkeligheter og med stor gudsfrykt, mens han oppbygde andre med sine prekener.

I 1541 ble fyrstedømmet Transilvania omgjort til en autonom provins under osmansk overhøyhet og styrt enten av ungarske fyrster eller av «madjarifiserte» rumenere. Dermed oppsto det også forandringer i det kirkelige liv. Tre nye konfesjoner ved siden av katolisismen ble offisielt anerkjent av den transilvanske riksdagen, nemlig lutheranismen (1550), som ble bekjent av tyskerne (sakserne), kalvinismen eller reformert kristendom (1564) og unitarismen (1568), begge de to siste bekjent av ungarere og szeklere (lat: Syculis). Unitarene er et trossamfunn som forkaster treenighetslæren, mens szeklerne var en ungarsk folkegruppe i det sørøstlige Transilvania.

De ungarske katolske bispedømmene i Alba Iulia og Oradea ble oppløst sammen med deres klostre. De fikk også sine eiendommer inndratt, slik at Den katolske Kirke ble redusert til et lite antall troende. Bare rumenerne fikk være i fred med sin ortodokse tro i sin tidligere status, «tolerert» og fratatt alle rettigheter. I denne nye æraen støttet de ungarske fyrstene i Alba Iulia en aktiv proselyttvirksomhet blant rumenerne for å få dem til å gå over til kalvinismen, og dermed implisitt også bli madjarisert.

Men til tross for deres anstrengelser var den kalvinistiske propagandaen uten særlig suksess. Dette skyldtes ikke minst de ortodokse biskopene (metropolittene) av Transilvania, som midlertidig la sitt sete til Geoagiu i distriktet Alba, (nå i fylket Hunedoara i Romania) og etter 1572 i Alba Iulia. Fremtredende blant dem var Gennadius I (rum: Ghenadie), Johannes av Prislop (rum: Ioan), Gennadius II, Iorest (1640-43), Simeon Stefan og Sabas Brancovici (1656-83). De opprettholdt alle nære bånd med sine brødre i Valakia og Moldavia, og dermed bidro de til å styrke rumenernes bevissthet på sin etniske, kulturelle og kirkelige enhet. Fyrstene av Valakia og Moldavia bygde et stort antall kirker og klostre i Transilvania og sendte trykkere, manuskriptkopister og kirkemalere. Også bøker trykt i de to fyrstedømmene ble spredt i Transilvania.

I 1640 foreslo fyrst Basilius Lupu (Vasile) av Moldavia (1634-53) at Iorest skulle etterfølge den avdøde metropolitt Gennadius av Ardeal (Transilvania), og han ble da også valgt som ny biskop (metropolitt) av Oradea eller Oradea Mare (ung: Nagyvárad; ty: Großwardein) i Transilvania. Han ble installert i 1641. I tre år forsvarte han sin flokk mot djevelens snarer og kalvinistenes falske lære. Han reiste rundt i sitt bispedømme og utnevnte prester, konsekrerte kirker og underviste folket.

Iorest ble kastet i fengsel i 1643 på grunn av sin nidkjære motstand mot aktiviteten til utenlandske misjonærer som ønsket å omvende de ortodokse troende. I ni måneder måtte han tåle slag og mishandling før han ble løslatt og beordret til å betale en bot.

Iorest vendte tilbake til Moldavia i 1656-57 og ble utnevnt til biskop av Hushi (rum: Huşi). Hushi var hovedstad i det tidligere fylket Fălciu i Moldavia, nå i fylket Vaslui i regionen Moldavia i Romania (ikke å forveksle med republikken Moldova). Der tjente han også kirken godt og arbeidet for at flokken som Gud hadde betrodd ham, skulle bli frelst. Han døde den 24. april 1657. Andre kilder sier at han døde den 24. april 1678.

Hans minnedag er dødsdagen 24. april. Han minnes gjerne sammen med en av sine etterfølgere som metropolitt av Transilvania, den hellige Sabas Brancovici, som var metropolitt fra 1656 til sin død i 1683, selv om han fra 1680 satt i fengsel og ble mishandlet av kalvinistene.