Den salige Irmengard ble født på slutten av 1000-tallet i Roucy i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike. Hun giftet seg med grev Guntarius (fr: Gauthier, Gantier; ty: Günther) av Jumigny i departementet Aisne, som hadde grunnlagt klosteret Cuissy i Cuissy-et-Geny nær Laon i departementet Aisne.
Klosteret i Cuissy var grunnlagt rundt 1114-16, da den salige Lukas av Roucy (fr: Luc), dekanus i Laon, trakk seg tilbake dit sammen med noen få disipler. I 1122 sluttet kommuniteten seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Ordenen var grunnlagt i 1120 av Norbert. Kommuniteten i Cuissy ble i 1124 hevet til status av et abbedi med Lukas som den første abbeden. Som noen av de første premonstratensiske abbediene var Saint-Martin i Laon, Cuissy og Floreffe blant ordenens Primarii inter pares, eller seniorhus.
Etter at grev Guntarius var død, bestemte hans enke Irmengard seg for å gå i Herrens tjeneste. Lukas av Roucy var hennes bror, og Irmengard grunnla et kvinnekloster i Cuissy slik at klosteret ble et dobbeltkloster med både kanniker og kanonisser. Hun trakk seg tilbake dit sammen med førti jomfruer. Hun observerte ordensregelen nøye og hennes liv var som et speil av fromhet.
Irmengard døde i 1131. Hun æres som salig av premonstratenserne og hennes minnedag er 12. mai.