Den hellige Iserninus kom til Irland i 439 sammen med de hellige Auxilius og Secundinus for å hjelpe den hellige Patrick (d. 461) i evangeliseringen av landet. Han var kommet i 432. De var biskoper under ham. Den eksakte nasjonaliteten til de tre seniores er ikke sikker, men det er nesten sikkert at de var fra kontinentet. Iserninus omtales som en ire ved navn Fith, bedre kjent som Iserninus. Auxilius og Iserninus skal i likhet med Patrick ha vært disipler under den hellige Germanus av Auxerre, og de skal ha blitt viet til diakoner sammen med ham i 418. Det er sannsynlig at Secundinus også kom fra Auxerre, siden han kom sammen med de to andre. Han ble sagt å være fra Lombardia, noe som kan være riktig.
I begynnelsen ser Patrick ut til å ha opptrådt som apostlene og utøvd generell jurisdiksjon over den irske Kirken uten å plukke seg ut et bispesete. Så de første viktigste bispesetene gikk til hans ledsagere. Auxilius og Iserninus virket i det sørlige Irland mens Secundinus forkynte i nord og øst.
Iserninus skal ha begynt sitt arbeid i Narraghmore i grevskapet Kildare, som ikke er langt fra Killeen Cormac hvor Palladius hadde etablert en kristen menighet. Patrick, som nå hadde nådd grensene til det sørlige Leinster, ble fortalt av Iserninus om farene ved å møte Enna Cinnsealagh, så han bestemte seg for ikke å dra videre for øyeblikket.
Han viet deretter Iserninus til biskop av Kilcullen sammen med Mac Tail og sa at han selv ville dra til det sørlige Leinster så snart Ennas raseri hadde dødd ut. Den anledningen kom raskere enn han trodde, ettersom Enna døde kort etter, rundt 445. Etter å ha evangelisert området bestemte han seg for å overlate arbeidet til Iserninus, som hadde slått seg ned i Ath Fadhad eller Aghade ved elva Slaney, nær Rathvilly. Iserninus døde der den 14. juli 469.
At disse tre biskopene var viktige menn i den tidlige irske Kirken, er klart fra det faktum at Auxilius' og Iserninus' navn står sammen med Patricks i den tidligste kjente samlingen av canones for den irske Kirken vi kjenner. De ble promulgert etter 447, året da Secundinus døde. Men samtidig hersker det ingen tvil fra de gamle registrene om at alle tre alltid var underordnet Patrick. Dekretet som er undertegnet av de fire og som minner det irske presteskapet om at appeller over dommer fra Armagh kunne rettes til Roma, eksisterer fortsatt.
Tradisjonen sier at han var sønn av Patricks yngste søster, den hellige Darerca, med hennes første mann, Restitutus Lombarden. Men eksistensen av en søster kalt Darerca er rent legendarisk, og vi kan ikke være sikre på om Patrick hadde søsken.
Deres minnedag sammen er 6. desember, mens Secundinus minnes alene den 27. november og Auxilius alene den 19. mars.