Den salige Ivo Belhuec (Ives, Yves) ble født på slutten av 1500-tallet eller begynnelsen av 1600-tallet i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Beauport i Kérity i kommunen Paimpol i departementet Côtes-d'Armor i Bretagne, som var grunnlagt i 1202.
Gjennom sitt forbilledlige liv gjorte Ivo et stort inntrykk på sine samtidige, som husket ham som en troverdig ordensmann og ivrig sjelesørger. De beundret fremfor alt hans troskap mot regelens og forskriftenes forskrifter, hans begeistring og hans botssinn.
Ivo døde i 1664. Ifølge hans nekrolog skal han ha vist seg flere ganger etter sin død. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 26. juli.