Den salige Jakob (fr: Jacques) ble født en gang på 1100-tallet i Arras i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike. Han var først erkediakon av Cambrai og doktor i teologi før han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Saint-Martin i Laon i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike.
Som noen av de første premonstratensiske abbediene var Saint-Martin i Laon, Cuissy og Floreffe blant ordenens Primarii inter pares, eller seniorhus. Jakob ble i 1220 valgt til abbed i Saint-Martin, og dette embetet hadde han til 1225.
Forsynet hadde utstyrt Jakob med to fortrinn, nemlig hellighet og klokskap. Hele sitt liv æret han Jomfru Maria som Immaculata, slik at han fikk tilnavnet Jacobus de laude Virginis. Han skrev en avhandling om Marias ære og et brev til prosten av Arras om den salige Jomfrus uplettede unnfangelse.
Jakob døde i 1227. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 30. juli.