Den salige Jakob Clou (fr: Jacques) ble født på slutten av 1500-tallet eller begynnelsen av 1600-tallet i Nederlandene. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster St. Nikolas i Veurne (fr: Furnes) i Flandern i det nåværende Belgia.
Jakob var grunnlegger av de berømte botsprosesjonene i Veurne. En gang han var syk, deltok han i en pasjonsprosesjon i Akkergem nær Gent, som ble organisert av sognepresten der, en glødende tilbeder av Jesu Kristi pasjon. Under prosesjonen følte han seg plutselig befridd fra den feberen som trykket ham. Etter å ha vendt hjem opprettet han en korsvei av takknemlighet for sin helbredelse.
I 1637 grunnla han med hjelp fra medbroren Van Waeterleet og sogneprest Tryon et «Brorskap av den korsfestede Frelser og hans bedrøvede mor». Brorskapet møtte sterk motstand i begynnelsen, men med støtte fra kapusinerne i byen lyktes det ham til slutt å få godkjennelse fra biskopen av Ieper (fr: Ypres; ty: Ypern) i provinsen Vest-Flandern i dagens Belgia. Prosesjonene hvor de botferdige bar hetter og tunge kors, fant første gang sted i 1644, og de arrangeres fortsatt.
Jakob Clou døde den 30. juni 1648. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 30. juni.