Den salige Jakob ble født en gang på 1300-tallet i Rützheim i dagens delstat Rheinland-Pfalz i Tyskland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Steinfeld i Eifel ved Köln.
Jakob ble først prior eller prost i Heinsberg og sogneprest i Zülpich og Fritzdorf. I 1412 ble han valgt til den tyvende abbed av Steinfeld som Jakob I, et embete han hadde til sin død. Klosterdisiplinen var svekket, og derfor prøvde den gode abbeden full av hellig iver å få sitt kloster på føttene både åndelig og materielt. Men enkelte medbrødre motsatte seg denne reformen og forskriftene fra sin abbed. De ville kvitte seg med ham, så derfor forgiftet de ham i 1416. Han øres som salig av premonstratenserne med minnedag 20. august.