Den salige Jakob (fr: Jacques) levde på 1200-tallet i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble novise i deres kloster i Vicogne (coenobium Viconiense) ved Valenciennes i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike.
Jakob utmerket seg gjennom en svært utpreget Mariakult, og på grunn av sin sjels renhet hadde han kort før sin død en visjon hvor han så sin plass i jomfruenes kor. Da han kom til seg selv igjen, var han full av glede og fortalte om visjonen til sin novisemester.
Jakob døde den 15. mai 1279 (eller den 8. mai 1216) med Maria-antifonen Ave mundi spes Maria, som han elsket så høyt, på leppene. Tre år etter hans død fant man hans legeme like helt og uråtnet og overførte det til kirken. Selv om man historisk vet lite om Jakob, lever han videre gjennom helgentrærne i Frigolet, Ninove, Park, Zwierzyniec og de Jode. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 15. mai.