Den salige Jakob Vainet (fr: Jacques) ble født en gang på 1500-tallet i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Saint-André-du-Bois i Gouy-Saint-André i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike.
I 1581 ble han valgt til klosterets abbed, et embete han hadde til sin død. På denne tiden overfalt kalvinistene Artois, plyndret og fordrev ordensfolkene. En natt brøt tretti hollandske soldater inn i klosteret Saint-André-du-Bois, tok den syke abbed Jakob til fange og brakte ham til Sluis i provinsen Zeeland i dagens Nederland, hvor han ble mishandlet og kastet i fengsel. Et år senere ble han sluppet fri, og han var da fullstendig utmattet.
Jakob døde en hellig død den 26. (eller 25.) april 1606 i Hesdin i departementet Pas-de-Calais. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 26. april.