Den salige Johannes d'Avesnes (fr: Jean) ble født på slutten av 1400-tallet eller begynnelsen av 1500-tallet i Frankrike (?) Huset Avesnes hadde i alle fall sine røtter i den lille landsbyen Avesnes-sur-Helpe i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster St. Cornelius i Ninove ved elven Dender i det østlige Flandern i dagens Belgia.
Johannes d'Avesnes ble i 1544 valgt til abbed for klosteret i Ninove. Han var en forbilledlig ordensmann som selv observerte ordensforskriftene og lot kommuniteten følge dem. Han var streng mot seg selv, men samtidig sjenerøs mot de svakere. Ved siden av de daglige almissene tok han mange fattige inn i klosteret. Han skaffet barn av fattige familier muligheter for å studere, enten i kollegiet i Leuven/Louvain (Löwen) eller i et annet institutt. Johannes var en ydmyk prest med en sunn menneskekunnskap, forutseende, han unngikk all prakt og nøyde seg med normal kost og enkle klær.
Etter 24 år som abbed ga han fra seg embetet som abbed i 1567 i hendene til abbeden av klosteret Park. Da han fire år senere forkynte sin død, trakk han seg på festdagen til den hellige Cecilia, som han æret så høyt, tilbake til refugiet (Denermonde) i sitt kloster Ninove. Der kalte han sammen sine medbrødre som akkurat var på vei til korbønnen, og i alles nærvær vendte han den 22. november 1571 tilbake til sin skaper. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 22. november.