Den hellige John Thwing av Bridlington (1319-1379)

Den hellige John Thwing (Twenge) ble født i 1319 i landsbyen Thwing i The Yorkshire Wolds, rundt halvannen mil inn i landet vest for Bridlington på kysten av Yorkshire i Nord-England. I landsbykirken i Thwing står fortsatt døpefonten hvor han ble døpt, samt et moderne minnevindu viser ham i hans kannikdrakt. Han tilhørte Yorkshire-familien Thwing, som inkluderer to prestemartyrer fra reformasjonstiden, de salige seminarprestene Edward Thwing (d. 1600) og Thomas Thwing (d. 1680), og som bidro til å etablere The Institute of the Blessed Virgin Mary ved Bar Convent i York, som ble til kongregasjonen IBVM (English Ladies), grunnlagt av Guds tjenerinne Maria Ward (1585-1645).

Familien var velstående landeiere, og John gikk på skolen i landsbyen fra han var fem år gammel, og han avla kyskhetsløfte som tolvåring. Han dro som syttenåring til Oxford, hvor han studerte fra 1335 til 1338. Da han var ferdig med studiene, sluttet han seg rundt 1340 til de augustinske regelbundne kannikene (Canonici Regulares Sancti Augustini – CSA) ved klosteret (prioratet) St. Mary's i Bridlington, som var grunnlagt i 1136 av Walter de Gant. I dette huset hadde det noen år tidligere hersket kaos da munkene holdt hauker og hunder for jakt, inviterte fremmede til overdådige middager og hadde stor gjeld og ureviderte utgiftsregnskaper. Erkebiskop William Melton av York (1317-40) foretok en visitasjon og krevde at prioren gikk av, og han knuste hans segl i munkenes påsyn. Han insisterte på et enkelt liv og ukentlige utgiftsrapporter. Mat som var til overs, skulle deles med de fattige.

Klosteret hadde roet seg da John trådte inn. Han levde et eksemplarisk klosterliv og utførte alle de oppgavene han ble pålagt, med ydmykhet og flid. Han avla løftene som kannik i 1346 og hadde forskjellige embeter i klosteret, blant annet var han novisemester, almisseutdeler, predikant, kjellermester og subprior. Til slutt ble han i 1362 valgt til prior. Han prøvde å unngå valget, men has brødre påla ham å påta seg det.

Dette embetet hadde han i 17 år inntil sin død, og han utførte det med en bemerkelsesverdig kombinasjon av religiøs hengivenhet, visdom og dagligdags praktisk sans, og han gjorde seg fortjent til kommunitetens kjærlighet. Kommuniteten blomstret under hans ledelse. Han ser ut til å ha vært spesielt knyttet til Johannesevangeliet og oppfordret sine munker å studere det grundig hvis de ville vokse i hellighet. I hans navn er det overlevert prekener og kommentarer til salmene.

Allerede mens hans, levde nøt han ry for stor hellighet og for undergjørende evner. Kornet ble mangfoldiggjort i klosterets låve og han helbredet en kvinne som var smittet av pesten samt en halt og impotent mann. Ved en annen anledning var fem sjømenn fra Hartlepool i fare for å lide skipbrudd da de påkalte Gud i navnet til hans tjener John av Bridlington, og da viste prioren selv seg for dem i sin kannikdrakt og brakte dem trygt i land. Mennene forlot sitt skip i havnen og gikk til klosteret, hvor de takket John personlig for å ha reddet deres liv.

Ved en anledning skal han ha forvandlet vann til vin. En adelsmann spiste en gang sammen med John, som ikke drakk alkohol, men gjesten ønsket å smake priorens vin. John ønsket ikke at andre skulle vite at han var avholdsmann, men etter å ha velsignet innholdet i sølvbegeret, lot han gjesten smake på drikken. John fikk mange komplimenter for kvaliteten på sin vin, selv om hans beger bare hadde inneholdt rent vann.

John døde den 10. oktober 1379 i Bridlington. De som skrev ballader om ham i årene som fulgte, husket at han hadde støttet fattige studenter av klosterets midler, hadde sovet i dormitoriet (sovesalen) sammen med de andre medlemmene i kommuniteten i stedet for i priorens mer komfortable rom og hadde vært gjestfri mot omvandrende sangere og spillemenn som kom til klosteret for et måltid og tak over hodet for en natt.

Det skal ha skjedd mange mirakler ved hans grav, og ryktene om disse undrene på hans forbønn spredte seg raskt over hele landet. Disse miraklene bidro uten tvil til at hans helligkåring. Erkebiskop Alexander Neville av York (1374-88) ga den 26. juli 1386 sine suffraganbiskoper og andre i oppdrag å samle bevis med henblikk på en helligkåring. John ble helligkåret den 24. september 1401 av pave Bonifatius IX (1389-1404). Han var den siste engelske helgenen fra middelalderen som ble offisielt helligkåret før kong Henrik VIII begynte sine forfølgelser av Den katolske Kirke – de neste engelskmennene som ble helligkåret, var de hellige Thomas More og John Fisher i 1935. Johns helligkåring ble lenge betvilt inntil originalbullen ble gravd frem i Vatikanets arkiver av paleografen Jesse Alfred Twemlow (1867-1954), som forsket i arkivet på vegne av den britiske regjeringen.

Erkebiskop Richard le Scrope av York (1398-1405) og biskopene av Durham og Carlisle skrinla hans relikvier den 11. mars 1404, de mandato Domini Papae. Hans skrin tiltrakk seg mange pilegrimer. Den engelske seieren over franskmennene i slaget ved Agincourt den 25. oktober 1415 ble av kong Henrik V (1413-22) tilskrevet forbønner fra to helgener fra Yorkshire, de hellige John av Beverley og John av Bridlington. Senere kom Henrik V på valfart til Johns grav i Bridlington for å takke for seieren. Ved den såkalte reformasjonen tryglet folket de kongelige plyndrerne om å spare helgenens praktfulle skrin, men forgjeves. Det ble ødelagt i 1537 ved å bli brent offentlig på markedsplassen i gamlebyen.

Johns minnedag er 21. oktober (tidligere 11. oktober – 9. oktober nevnes også), og den feires av De regelbundne Laterankannikene (Canonici Regulares Congregationis Lateranensis – CRL) og i bispedømmet Middlesbrough. Han påkalles spesielt av kvinner ved vanskelige fødsler, for blant miraklene som skjedde etter hans død, var bergingen av livet til kvinner som hadde hatt fødselsveer i «to måneder eller mer». Johns biografi finnes i Acta Sanctorum.1

Det finnes 1400-talls glassmalerier av ham i Morley i Derbyshire, Ludlow i Shropshire og i Beauchamp Chapel i Warwick, og det er også et glassmaleri av ham i prioratkirken, hvor han fremstilles som hyrde og lærer. I kirken St Andrew i Hempstead er det et trepanel som viser John av Bridlington som holder en fisk, og i biskoppelige gevanter, selv om han aldri var biskop. Imidlertid hadde han som prior rett til å bære mitra, stav og rubinring. Han fremstilles alltid med en bok, bispestav og en almuce (pelshette), noen ganger er det et dyr med munnkurv under hans føtter.

Det praktfulle skipet av klosterkirken i Bridlington, restaurert i 1857, er det eneste som er igjen av prioratet i Bridlington, og det er nå anglikansk sognekirke i Bridlington. I Bridlington finnes det en St John Street som er oppkalt etter ham, en gammel gjennomfartsåre som forbandt «gamlebyen» som vokste opp rundt prioratet, med havneområdet som var bebodd av fiskere og handelsmenn. I Bridlington finnes også St John's Avenue, St John's Avenue West, St John's Close og St John's Walk. Det er også en pub i The Promenade ved navn The Prior John – noe spesielt, siden John av Bridlington ikke drakk alkohol.