Den salige Johannes de Hecque (fr: Jean) ble født på begynnelsen av 1500-tallet i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster St. Judoc (Saint-Josse) i Dommartin eller Dompmartin, tidligere Saint-Josse-au-Bois, i Tortefontaine i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike.
Johannes var først sogneprest og deretter provisor i klosteret, alltid trofast og uklanderlig. Da kalvinistene overfalt og plyndret Dommartin, var han akkurat på vei til huset, og dermed falt han i hendene på heretikerne. Deres leder forlangte at han skulle drepes hvis han ikke avsverget sin tro. Men Johannes forble standhaftig, og Frans av Croqueville ga da ordre om å drepe ham. Johannes var rede til å dø for Kristus, og han ba om et øyeblikk så han kunne løfte sitt hjerte til Gud. Da de syntes denne forberedelsen tok for lang tid, begynte de å slå løs på ham med sverdene. Deretter helte de krutt i munnen på ham og under drakten og satte fyr på ham. Brennende som en fakkel døde han i 1568. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 27. juni.