En av De 23 jesuittene blant De 191 Septembermartyrene
Den salige Jakob (Jacques) Friteyre-Durvé ble født den 18. april 1726 i Marsac i Auvergne i Frankrike. Han sluttet seg til jesuittordenen i Toulouse den 30. august 1742. Han underviste på ulike skoler, deretter studerte han teologi i Tournon og ble presteviet i 1755. Ved den påtvungne oppløsningen av jesuittordenen i Frankrike i 1762 arbeidet han en tid i sitt hjembispedømme. Deretter dro han til Paris, hvor han ble en kjent forkynner. I 1775 holdt han en serie fasteprekener ved kongehoffet, og i 1777 holdt han en annen serie i Notre Dame-katedralen.
Som en anerkjennelse av hans dyktighet innvilget kong Ludvig XVI ham en pensjon og gjorde ham til kannik i Saint-Denis. Han sa fra seg embetet i 1784 for å leve et kommunitetsliv med Eudistene, en kongregasjon som var grunnlagt av den hellige Johannes Eudes. Men da revolusjonen kom med sin forfølgelse av Kirken, startet han en ny tjeneste. Kledt som en gatehandler som bar varene på ryggen, dro han gjennom Paris og besøkte hjemmene til katolikker, spesielt de som var syke og døende. Han skiftet ofte bosted for å unngå de revolusjonæres oppmerksomhet. Likevel ble han arrestert i slutten av august 1792, og da han nektet å avlegge eden på Sivilkonstitusjonen, ble han arrestert og fraktet til karmelittklosteret (Les Carmes) i Rue de Rennes i Paris. (Om den franske revolusjon: Se De 191 Septembermartyrene). Om ettermiddagen den 2. september 1792 var han blant de første som led martyrdøden der, ettersom han var ute på sin luftetur i hagen da kommissær Maillard og hans menn brøt ned klosterporten og slo dem i hjel med klubber. Han var en av 14 jesuitter som ble drept i Les Carmes.
De 191 martyrene ble saligkåret den 17. oktober 1926 av pave Pius XI. Deres minnedager er 2. og 3. september - Jakob Friteyre-Durvé har minnedag 2. september. De 23 jesuittene blant de 191 minnes liturgisk i jesuittordenen den 19. januar.