| Den salige Kolumba Gabriel (1858-1926) |
Den salige Kolumba ble født som Johanna Matilda Gabriel (pl: Joanna Matylda) den 3. mai 1858 i Stanislawów i den delen av Polen som da tilhørte Østerrike. Hun var den eldste av to barn og kom fra en adelig familie. Hun ble døpt samme dag, og i familien ble hun alltid kalt Janina. Sin første utdannelse fikk hun hjemme, deretter hos benediktinske søstre. I 1876 fikk hun diplom som folkeskolelærer og i 1879 som lærer i videregående skoler.
Men allerede i 1874 hadde hun trådt inn som novise hos benediktinerne (Ordo Sancti Benedicti – OSB) med ordensnavnet Kolumba. Den 20. august 1882 avla hun sine evige løfter. Etter forslag fra abbedissen, Moder Aleksandra Hatal, ble hun den 31. januar 1889 valgt til priorinne. Hun var novisemester fra 1894. Etter Moder Aleksandras død den 24. januar 1897 valgte kommuniteten Kolumba til ny abbedisse. Men indre stridigheter i klosteret tvang Moder Kolumba til å legge ned sitt embete, og til slutt måtte hun til og med forlate klosteret den 24. januar 1900.
Hun bega seg da til Roma, hvor hun kom den 21. april etter store strabaser. Hun trådte inn hos benediktinerinnene i Subiaco. I 1902 forlot hun også dette klosteret og vendte tilbake til Roma, hvor hun viet seg til den kvinnelige ungdommen i sognene i de daværende slumområdene Testaccio og Prati. Hun organiserte en slags husfamilie for å beskytte den kvinnelige arbeiderungdommen. I det kom hun en komité av kvinner til hjelp som ble ledet av en prinsesse Barberini.
Den 12. oktober 1908 grunnla Kolumba instituttet Benedittine di Carità, «Benediktinske søstre av Nestekjærligheten» (Sororum Ordine S. Benedicti a Caritate – OSB). Presten Vincenzo Ceresi hadde rådet henne til dette, og det samme hadde den kjente benediktinerabbeden I. de Hemptine. I dette instituttet samlet sr. Kolumba jenter som hun hadde tatt seg av og veiledet og som hadde ytret ønske om å vie seg helt til Gud. I 1926 ble instituttet opphøyet til en kongregasjon med enkle løfter. Kongregasjonens mål var i den hellige Benedikts ånd å ta seg av den kvinnelige ungdommen og veilede og støtte sjelesørgerne i sognene.
Kolumba døde den 24. september 1926 i Roma, 68 år gammel. Kongregasjonen vokste, og i 1970 hadde den i Italia allerede 118 grunnleggelser.
Den 10. juli 1990 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 21. desember 1992 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 16. mai 1993 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 24. september.