Den hellige Jakob av Kastoria ble født en gang på 1400-tallet og mottok tonsuren på Athosfjellet, i klosteret Dokheiariou (gr: Δοχειαρίου). Deretter flyttet han til den vanskjøttede georgiske sketen St Johannes Døperen, som han restaurerte under oppsyn av den eldste Ignatius. Jakob hadde ulike stillinger i klosteret. Han fikk også himmelske åpenbaringer, akkurat som apostelen Paulus, slik at helgenen også så paradisets boliger og Hades’ dybder. Ved hjelp av gaver fra himmelen kunne Jakob se inn i hjertets mysterier og de hemmelige tankene hos dem som kom til ham.
Han ble også funnet verdig til undergjørende gaver. Da han besøkte fjellandskapet Aitolia med sine disipler, utførte han mange mirakler, helbredet de syke og instruerte alle. De tyrkiske myndighetene fabrikkerte falske anklager mot munken om at han angivelig aktet å sette i gang opprør. På denne måten forsøkte de å tvinge munken til å fornekte sin kristne religion. Men Jakob og hans to disipler, diakonen Jakob og Dionysius av klosteret Prodromou på Athosfjellet, holdt ut de frykteligste pinsler gjennom en periode på mange dager. De led martyrdøden den 1. november 1520.
Relikviene av de monastiske martyrene, herliggjort gjennom mirakuløse helbredelser, ble plassert i klosteret St Anastasia i den lille byen Galatista nær Thessaloniki. I løpet av kort tid tiltrakk de hellige relikvienes ry rundt hundre brødre til klosteret under St Theonas, som selv var en disippel av Jakob. Deres minnedag er dødsdagen 1. november.
Kilder: oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 31. mars 2014