Skytshelgen for Montemarano
Den hellige Johannes (it: Giovanni) ble født før midten av 1000-tallet i et hus ved navn San Leonardo i Montemarano (Monte Marano) i Campania i Sør-Italia. Han kom fra en fattig familie av bønder eller håndverkere. Vi vet ikke noe om hans fødsel, barndom og ungdom, for alle dokumenter ble ødelagt under en brann i katedralen rundt 1500. Noen kilder sier at han var benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB), trolig i Montecassino, mens andre sier at han var prest i hjembyen Montemarano.
Montemarano var uten biskop, og byens borgere ba i 1084 den hellige pave Gregor VII (1073-85), som da var i eksil i Salerno, om å utnevne Johannes til biskop. Paven etterkom ønsket, og mot slutten av 1084 ble Johannes bispeviet i katedralen i Benevento av byens erkebiskop. Da han kom tilbake til byen, ble han hilst med jubel av sine bysbarn. Han er den første biskop av Montemarano som man kjenner til.
Johannes viste seg raskt som en reformator av presteskapet og en nidkjær hyrde for sjelene. To mirakler tilskrives ham mens han ennå levde. Johannes døde den 14. april 1095. Hans bysbarn, som hadde betraktet ham som helgen allerede mens han levde, gravla ham i katedralen.
Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 2. mars 1906 av den hellige pave Pius X (1903-14). Han er hovedskytshelgen for Montemarano. Hans minnedag er 17. august. I hjembyen feires han den 14. april (dødsdagen) og 20. august.