De hellige Joasaf (Joasaph) av Snetnogorsk og Basilios (ru: Vasilij; Василий) av Mirozj var hegumener (abbeder) i to av de eldste klostrene i Pskov i Russland, hvor de levde i streng askese. Basilios ledet klosteret Frelserens Transfigurasjon Mirozj, som var grunnlagt i 1156 av den hellige biskop Nifon av Novgorod og den hellige Abraham av Mirozj. Joasaf var abbed (og ifølge noen kilder også grunnlegger) av klosteret Guds Mors Fødsel på Mont Snatna.
De to asketene viet mye arbeid og interesse til klostrenes både ytre og indre velferd. I henhold til den strenge regelen for cenobittisk klosterliv som var innført i klosteret av Joasaf, var munkenes liv fylt av bønn, abstinens og arbeid. Nesten nitti år etter Joasafs død ble hans monastiske regel gjeninnført i den nye monastiske regelen for klosteret Snetnogorsk av erkebiskop Dionysius av Suzdal. Klosteret Snetnogorsk sporet sin opprinnelse tilbake til arbeidet til de hellige Eufrosynos av Pskov og Sabas av Krypetsk.
Begge klostrene, både Snetnogorsk og Mirozj, lå utenfor bymurene i Pskov og hadde ingen beskyttelse. Den 4. mars 1299 invaderte De teutonske ridderne Pskov og brente ned de to ortodokse klostrene. Munkene med de to hegumenene (abbedene) i spissen oppnådde martyrkronen da de ble brent levende i sine kirker. De var mye lidelse i byen, både blant munkene i de andre klostrene og blant kvinner og barn, men «gjennom bønnene til de hellige munkemartyrene bevarte Herren de stridende soldatene». Under ledelse av fyrsten av Pskov, den hellige Dovmont-Timotheos, gikk de mot fienden, og nær kirken for de hellige apostlene Peter og Paulus beseiret de angriperne ved bredden av elven Pskova.
De hellige Basilios og Joasaf ble gravlagt sammen med sine med-asketer i kryptene i sine klosterkirker. Joasafs hode og deler av hans relikvier ble bevart i et spesielt relikvar oppe i kirken i klosteret Snetnogorsk. Fyrst Dovmont brukte av «sin rettmessige arv» og bygde en steinkirke i klosteret Snetnogorsk i stedet for den som var brent ned, og han fremmet gjenopptakelsen av det monastiske liv i de ødelagte klostrene.
Snart etter Basilios' og Joasafs martyrdød fant deres helligkåring sted i Pskov. Deres minnedag er dødsdagen 4. mars, som finnes både i Pskov-krøniken og gamle helgenlister (Synodika) fra Pskov, selv om Pskov-prologen fra 1300/1400-tallet har 5. mars som minnedag. Krøniken nevner presbyteren Josef og prologen nevner presbyteren Konstantin som deres lidelsesfeller.