Den hellige Johannes ble født på begynnelsen av 400-tallet i Palestina. Han ble døpt som attenåring, og kort etter mottok han tonsuren som munk. På grunn av sitt asketiske liv ble han valgt til erkebiskop av Damaskus og bispeviet. Men på grunn av sin kjærlighet til et liv i ensomhet trakk han seg fra sitt høye embete og dro i hemmelighet til Alexandria i Egypt, hvor han kalte seg Barsanufios.
Han dro ut i den nitriske ørken og kom til et kloster, hvor han tryglet hegumenen (abbeden) om å få bli opptatt i klosteret for å tjene munkene. Om dagen gjorde han samvittighetsfullt sine plikter i tjeneste for munkene, mens han tilbrakte nettene i bønn.
Theodor av Nitria så munken og visste at han var biskop, og da ble hans identitet avslørt. Johannes gjemte seg da igjen og trakk seg tilbake til ødemarken i Egypt, hvor han levde et asketisk liv resten av sine dager. Han skrev mange oppbyggelige bøker og døde på slutten av 400-tallet. Hans minnedag er 29. februar.