Den salige Johannes Baptist Fouque (fr: Jean-Baptiste) ble født den 12. september 1851 (flere kilder sier 19. september) i Marseille i departementet Bouches-du-Rhône i Sør-Frankrike, da i Den andre republikk (1848-1852), nå i regionen Provençe-Alpes-Côte d’Azur. Han var sønn av Louis Fouque (f. 1822) og Adèle Anne Remuzat (f. 1829). Hans foreldre giftet seg den 29. oktober 1850 og var hengivne i sin tro.
Han studerte på den skolen som Guds tjener Joseph-Marie Timon-David SCJ (1823-91) hadde åpnet. Både David og Jean-Joseph Allemand var hans åndelige veiledere mens han fikk sin utdannelse, og de hadde også innflytelse på hans ønske om å bli prest. Timon-David hjalp Fouque med å avklare sitt prestekall som han hadde kjent siden de første ungdomsårene. Han ble presteviet som sekularprest den 10. juni 1876 i Marseille. Hans første utnevnelse etter prestevielsen var som sogneprest (1877-85) i sognet Sainte-Marguerite i Auriol nær Roquevaire i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provençe-Alpes-Côte d’Azur. Deretter var han sogneprest i La Major (1885-88), og hans siste postering var i sognet Sainte-Trinité i Marseille fra den 15. april 1888 til sin død over tretti år senere.
Fouque åpnet hjemmet Le Sainte Famille for jenter, som han senere betrodde til nonner i Visitasjonsordenen fra Tours. I desember 1891 ba erkebispedømmets generalvikar Auguste Payan d’Augery (1832-97) abbé Fouque om å ta seg av de forlatte og foreldreløse. Han kastet seg over dette arbeidet og etter en messe han feiret den 3. oktober 1892 i basilikaen Notre-Dame-de-la-Garde, satte han seg fore å etablere et hjem for dem. Han opprettet dette i Rue Villa Paradis, men det ble flyttet i 1894 til bydelen Sainte-Anne, under navnet Maison des Saints Anges Gardiens («De hellige verneenglers hus»), betrodd til Filles de la Charité.
I 1903 hjalp han til med å etablere et hus for jenter og også et hjem for fattige tjenestefolk, begge i Marseille. I 1903 gjenåpnet han også den tidligere pensjonatskolen til Les Dames de la Doctrine Chrétienne i Rue Dieudé, mens han i 1905 i det tidligere klosteret for Sakramentinerne av Prado opprettet L’œuvre de Salette for de gamle og syke, som i 1945 ble overført til Maison de Montval i Cabot. Fouque grunnla senere L’œuvre de l’Enfance den 27. november 1913 i Saint-Tronc, som han senere betrodde til prester av St. Peter med forbindelse til abbé Fissiaux.
Under Første verdenskrig fra 1914 til 1918 tok han seg av sårede og flyktninger. Han åpnet Prados porter for de sårede, og i 1917 rekvirerte amerikanerne det som et sykehus for sine tropper. Abbé Fouques arbeider måtte da flytte. Etter krigens slutt dro amerikanerne og etterlot alt det medisinske utstyret de hadde kjøpt for å behandle de sårede i krigen. Han hadde ingen økonomiske midler på grunn av krigen, men han bestemte seg for å bruk utstyret som var etterlatt og appellerte til leger om å behandle de fattige som ikke hadde midler til å be om deres tjenester. Det var noen leger som gikk med på dette, og han betrodde ledelsen av etableringen til Sœurs Dominicaines de la Présentation fra Tours, som forble på sykehuset til 1981.
Men p. Jean-Baptiste Fouque bestemte seg for å etablere noe som ville sikre bedre behandling av de fattige. I den vanskelige situasjonen etter krigen bestemte han seg i 1919 for å etablere et stort, gratis katolsk sykehus for de trengende i Marseille. Fraværet av et system for sosial beskyttelse gjorde at dette prosjektet hastet, og en gruppe familier av industrialister og kjøpmenn fra Marseille stilte sjenerøst opp. Abbé Fouque bestemte seg da for å bygge om et gammelt kloster fra 1850 for kongregasjonen Søstre av evig tilbedelse av Det hellige sakrament, som lå mellom distriktet Rouet og Prado. Fouque kunne åpne Hôpital Saint-Joseph den 20. mars 1921. Det ble betrodd til Sœurs de la Présentation fra Tours, deretter av Fondation Hôpital Saint-Joseph. Han åpnet også Château Saint-Ange i Montfavet i departementet Vaucluse for «anormale barn».
Jean-Baptiste Fouque døde den 5. desember 1926, 75 år gammel, på hospitalet Saint-Joseph i Marseille i Bouches-du-Rhône i Den tredje republikk (1870/75-1940). Folket æret ham som en helgen og kalte ham til og med «Marseilles Saint-Vincent de Paul». Hans levninger ble den 29. april 1993 overført til kapellet Saint-Joseph i hans gamle hospital.
Abbé Fouques saligkåringssak ble åpnet etter at Helligkåringskongregasjonen den 6. juli 2002 utstedte det offisielle dekretet nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causæ ex parte Sanctæ Sedis), noe som ga ham tittelen «Guds tjener» (Servus Dei). Kardinalerkebiskopen av Marseille (1995-2006), Bernard Panafieu (1931-2017), åpnet informativprosessen på bispedømmenivå den 7. desember 2002 og avsluttet den noen måneder senere den 15. mars 2003. Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet utstedte dekreter som anerkjente denne prosessen den 4. juli 2004 og igjen den 9. november 2007. Sakens Positio ble oversendt til Vatikanet i 2012. Den teologiske kommisjonen godkjente saken den 3. mars 2016, og det samme gjorde kardinalene og biskopene i Helligkåringskongregasjonen den 13. desember 2016. Den 21. desember 2016 ble hans «heroiske dyder» anerkjent av pave Frans og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»).
For at en ærverdig skal kunne saligkåres, må det ha skjedd et mirakel på hans forbønn, oftest en helbredelse som vitenskapen og medisinen ikke kan forklare. Et slikt angivelig mirakel ble funnet og undersøkt i det franske bispedømmet hvor hendelsen fant sted. Den 1. februar 2013 utstedte kongregasjonen dekretet som anerkjente gyldigheten av denne prosessen. De medisinske ekspertene stadfestet at den aktuelle helbredelsen ikke hadde noen vitenskapelig forklaring, mens den teologiske kommisjonen slo fast at helbredelsen skjedde på Fouques forbønn. Kardinalene og biskopene i kongregasjonen ga sin tilslutning den 5. desember 2017.
Den 18. desember 2017 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente denne helbredelsen som et mirakel på hans forbønn. Dette åpnet for en snarlig saligkåring. Han ble saligkåret den 30. september 2018 i katedralen Sainte-Marie-Majeure i Marseille. Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Giovanni Angelo Becciu. Hans minnedag er dødsdagen 5. desember.
Kilder: en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, newsaints.faithweb.com, abbe-fouque.org, association-fouque.org – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. oktober 2018