Den salige Johannes Thiel (pl: Jan) ble født i 1485 i Breslau i Schlesien, nå Wroclaw i Polen. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster St. Vincent i Breslau.
Han ble domkannik i katedralen Det hellige kors og deretter prior eller prost for premonstratenserinnene i Czarnowanz (pl: Czarnowasy). I 1529 ble han valgt til abbed for klosteret i Breslau. Men allerede samme år måtte han bevitne hvordan lutherske soldater trengte inn i klosteret og satte det i brann. Sammen med sine medbrødre fikk han deretter husly hos fransiskanerne i Breslau, hvor han innførte ordensdisiplin. Som hjelpebiskop av Breslau tok han vare på sin hjord som en våkende hyrde.
Han døde i 1545, seksti år gammel, begrått av alle. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 2. august.