Den salige Johanna av Orvieto (~1264-1306)

Den salige Johanna (it: Giovanna), også kalt «Vanna», ble født rundt 1264 i Carnajola ved Orvieto i Italia. Hun kom fra en bondefamilie. Da hennes foreldre døde da hun bare var fem år gammel, ble hun adoptert og oppdratt av slektninger i Orvieto. Da hun ble gammel nok, arrangerte de et ekteskap med henne, men Johanna nektet å akseptere dette, rømte hjemmefra og ble dominikanertertiar (Tertius Ordo Sancti Dominici – TOSD).

Resten av livet viet hun til å tjene Gud og vise omsorg for de fattige i Orvieto, og hun fikk ry for å be spesielt hardt for dem som hadde krenket henne – og det i en slik grad at det ble et ordtak i Orvieto at de som ønsket hjelp fra henne, skulle gjøre en dårlig gjerning mot henne. I noen år var hun under åndelig veiledning av den salige Jakob av Bevagna, en lokal dominikaner, og hun gjorde slik fremgang at hun ofte opplevde ekstaser og andre fysiske fenomener under sine bønner, inkludert bilokasjon (å være til stede to steder på en gang) og levitasjon (å sveve under bønn). Det ble sagt at hun de siste ti årene av sitt liv fra middag til kvelden på Langfredag opplevde en transelignende ekstase, liggende utstrakt på golvet som om hun var korsfestet. Hun hadde en spesiell sterk hengivenhet til Kristi lidelse og til englene, spesielt sin skytsengel.

Hun døde den 23. juli 1306 i Orvieto og ble gravlagt i den lokale dominikanerkirken. Hennes relikvier ble flyttet til et mer iøynefallende sted året etter. Hennes levninger ble autentifisert i 1743 og hun ble saligkåret den 11. september 1754 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Benedikt XIV (1740-58). Hennes minnedag er dødsdagen 23. juli. Det finnes en biografi fra 1300-tallet skrevet av Jakob Scalza.