| Den salige Josef Samsó, fotografi fra ca 1920 |
Den salige Josef Samsó Elias (kat: Josep Samsó i Elías) ble født den 17. januar 1887 i Castellbisbal i distriktet (comarca) Vallès Occidental i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han fikk sin skolegang på maristbrødrenes kollegium i Rubí i Vallès Occidental før familien flyttet til Sarrià i provinsen Barcelona. I 1900 begynte han på seminaret i Barcelona, og deretter ble han sendt til det pavelige universitetet i Tarragona, hvor han tok doktorgraden i teologi. Etter hans eksamen utnevnte biskop Laguarda av Barcelona ham til sin privatsekretær, og den 12. mars 1910 ble han presteviet. Han feiret sin første messe på den hellige Josefs festdag i kapellet Centre Obrer de la Sagrada Família i bydelen Calàbria i Barcelona.
Den 23. juli 1910 ble han utnevnt til kapellan i sognet Argentona i comarca Maresme i provinsen Barcelona. Der ble han værende i syv år, før han den 11. januar 1917 ble sogneprest i Sant Joan de Mediona, hovedstaden i comarca Alt Penedès. Da sognepresten i kirken Santa María i Mataró, den største byen i Maresme i provinsen Barcelona, døde, ble Josef i 1923 utnevnt til ny sogneprest og erkeprest av Mataró. I sin prestetjeneste la p. Josep vekt på nestekjærlighet og katekese, noe som fikk erkebiskopen av Barcelona, Manuel Irurita, til å lovprise ham som «den fremste kateketen i bispedømmet». Biskopen av Segovia, Daniel Llorente, uttalte også at «doktor Samsó hadde i sitt sogn Santa María de Mataró den best organiserte katekesen i hele Spania». Hans åndelige veiledning oppmuntret mange mennesker til å følge sitt kall til klosterliv eller prestetjeneste. P. Josep insisterte også på punktlighet i messefeiringen, søkte perfeksjon i liturgien og arbeidet intenst for å forbedre interiøret i sin kirke, som ble hedret med tittelen basilica minor i 1928.
Da Den spanske borgerkrigen brøt ut i 1936, startet det straks en forfølgelse av kirkelig personell. Josef søkte tilflukt i huset til et menighetsmedlem, men han ble oppdaget av anarkister den 28. juli 1936 og kastet i fengsel. Der fulgte han en streng timeplan som gjorde ham i stand til å lese sitt breviar, meditere og be rosenkransen på en måte slik at vaktene ikke la merke til det. Han hørte også skriftemål fra noen av de fengslede.
Om morgenen den 1. september 1936 ble han ført til kirkegården i Mataró med bundne hender. Han tok farvel med sine medfanger med sitt sedvanlige «Gud fremfor alt». Etter å ha gått opp trappene til kirkegården ba han om at hendene ble løsnet, for han ønsket å omfavne dem som skulle skyte ham. Han sa til dem at han tilga dem slik som Jesus tilga dem som spikret ham opp på korset. Da de prøvde å dekke til øynene hans, ba han om å få slippe, slik t han kunne dø mens han så på byen til de troende han elsket så høyt. Han ble gravlagt i Església de Santa Maria de Mataró.
Den 3. juli 2009 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente Josefs død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Han ble saligkåret den 23. januar 2010 i Santa Maria de Mataró. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Det vakte oppsikt at erkebiskop Amato leste opp saligkåringsdekretet, Carta Apostolico, på katalansk. Messen ble feiret av kardinal Lluís Martínez Sistach, erkebiskop av Barcelona. Dette var den første saligkåringen i Catalonia siden 1100-tallet. Hans minnedag er dødsdagen 1. september.