Den salige Johannes Pelgrim (fr: Jean) ble født en gang på 1500-tallet i Nederlandene. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster St. Nikolas i Veurne (fr: Furnes) i Flandern i dagens Belgia.
Rundt 1578 tok en bande protestanter flere ordensmenn fra klosteret til fange. Johannes ville ikke skilles fra sine medbrødre, så han gikk modig til lederen for denne banden, beredt til å fengsles og drepes. Etter det han tildelt embetet som kannik ved kollegiatstiftet St. Walburga i Veurne, som var forbeholdt abbediet St. Nikolas. Som syttiåring vendte han tilbake til sitt kloster og fulgte trofast alle forskriftene i klosterregelen. Han elsket sin celle og forlot den bare når det var nødvendig av lydighetsgrunner. Selv om han led av brokk, ba han tidebønnene knelende med den største ærefrykt.
Da slutten på livet nærmet seg og han hadde gitt bevis på sin ydmykhet, døde han i 1620 i Herren. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 26. oktober.