Den salige Johannes (it: Giovanni) ble født rundt 1200 (1193?) i Penna San Giovanni i bispedømmet Fermo ved Ancona i regionen Marche i Midt-Italia. Etter at han var blitt presteviet, sluttet han seg rundt 1213 til fransiskanernes konventual-gren (Ordo Fratrum Minorum Conventualium – OFMConv) i Recanati, og han grunnla flere hus i Provençe i Frankrike, hvor han bodde i 25 år. Rundt 1242 vendte han tilbake til Italia, hvor han tilbrakte de siste tretti årene av sitt liv, hovedsakelig tilbaketrukket, selv om han tjente som guardian flere ganger.
Han opplevde visjoner og hadde profetiske evner, men han var også hjemsøkt av perioder med åndelig tørke. Hans livshistorie fortelles i kapittel 45 av Fioretti di San Francesco eller «den hellige Frans' små blomster». Han døde en 3. april mellom 1270 og 1275 (1271?) i Penna San Giovanni. Han ble saligkåret den 20. desember 1806 ved at hans kult ble stadfestet av pave Pius VII (1800-23). Hans minnedag er 3. april.