Den salige Johanna av Portugal (1452-1490)

Den salige Johanna (port: Joana) ble født den 16. februar 1452 i Lisboa i Portugal. Hun var datter av kong Alfonso V Afrikaneren av Portugal (1438-81) og hans første hustru, Elisabeth av Coimbra. Johannas mor døde rett etter at hennes tre år yngre bror Johan (João) ble født. Han var svakelig, og det syntes sannsynlig at Johanna en dag ville bli dronning. Men helt fra barndommen hadde hun bestemt seg for å bli Kristi brud, selv om det ble lagt hardt press på henne for å forberede seg på å gifte seg. Hun var svært vakker, og flere prinser ba om hennes hånd. Men fra 16-årsalderen praktiserte hun strenge botsøvelser som faste og hårskjorte i tillegg til langvarig bønn om natten. Hennes far nektet å tillate henne å bli nonne, men tillot henne å leve et avsondret liv inne i palasset.

I 1471 ledet kong Alfonso og prins Johan en militær ekspedisjon mot de afrikanske maurerne og etterlot Johanna som regent. Hun skal ha styrt landet med stor dyktighet. Men da faren og broren vendte tilbake etter et suksessfullt felttog, spurte Johanna igjen om å få trekke seg tilbake til et kloster. Nitten år gammel sa hun fra seg retten til tronen og dro til det benediktinske klosteret i Odivellas ved Lisboa, men det var bare en mellomstasjon på vei mot hennes egentlige mål, som var dominikanerinnenes kloster Convento de Jesus i den viktigere byen Aveiro (Beira Litoral mellom Coimbra og Oporto). Her trådte hun inn i 1472, men hennes far lot henne ikke avlegge løftene, og hun fikk ikke oppgi kontrollen over sine eiendeler.

I en tid bar hun ikke en gang dominikanerdrakten, men levde i enkelhet som en av søstrene. Hun ga mye av sin inntekt til frikjøping av kristne slaver fra maurerne, men hun ble stadig plaget av sine slektninger, som ønsket at hun skulle inngå et politisk motivert ekteskap, enten med keiser Maximilian I (1493-1519) eller med kong Richard III av England (1483-85). De var også bekymret for hennes helse og insisterte på at hun forlot Aveiro under pesten. Men i 1485 kunne hun endelige avlegge løftene etter at den portugisiske tronfølgen var sikret, og de siste fem årene av sitt liv kunne hun endelig leve som den dominikanersøsteren som hun så lenge hadde ønsket å være.

Hun døde den 12. mai 1490 i Aveiro av feber. Den hadde hun antakelig fått etter å ha drukket forgiftet vann som hun fikk da hun vendte tilbake fra et besøk ved hoffet av en kvinne som hun hadde forvist fra Aveiro. Det skjedde mirakler etter hennes død, og derfor begynte befolkningen å ære henne som helgen.

Hun ble saligkåret den 31. desember 1692 (dokumentet (Breve) var datert den 4. april 1693) ved at hennes kult ble stadfestet av pave Innocent XII (1691-1700). Hennes minnedag er dødsdagen 12. mai. Hennes helligkåringsprosess er åpnet. Hennes biografi ble skrevet av Margareta Pineira, en av hennes hoffdamer.