Den salige Johannes de Prado Díez (1563-1631)

Den salige Johannes de Prado Díez (sp: Juan) ble født i 1563 i Morgovejo (Morgobresio) i Léon i Spania. Han kom fra en fornem spank familie. Mens han studerte teologi i Salamanca sluttet han seg i 1584 til fransiskanernes observantgren (Ordo Fratrum Minorum Observantiae – OFMObs). Etter sin prestevielse ønsket han sterkt å tjenestegjøre i utenlandsmisjonen blant hedningene. På den tiden var misjonærer allerede i arbeid i mange deler av verden, men Johannes' misjonsmark skulle til slutt bli Marokko.

Men først ble han sendt for å forkynne i sitt eget land og å tjene som novisemester og senere guardian (superior) i flere klostre. Til tross for sin hellighet og ydmykhet ble han offer for en falsk anklage og ble fjernet fra posten som guardian. Han sa da: «Den eneste tingen som jeg sørger over, er den diskreditt som det må bringe over ordenen og den skandalen det kan forårsake for de svake». Han ble senere fullstendig renvasket, og i 1610 ble han utnevnt til provinsial for den nye provinsen San Diego i Andalucía.

I 1613 tok pesten livet av alle fransiskanerne som arbeidet i den vanskelige misjonen på den islamske Barbarkysten (Marokko). De første fransiskanerne hadde arbeidet der på 1200-tallet. Johannes' embetsperiode var akkurat over, så han ba om å få bli sendt til Marokko for å hjelpe til der. I 1630 sendte pave Urban VIII (1623-44) den 67-årige Johannes som apostolisk misjonær til Marokko med spesielle kirkelige fullmakter. Han hadde også fått [safe-conduct] av kong Abdal-Mahk av Marokko.

Sammen med to spanske medbrødre, p. Matias de San Francisco og br. Ginés de Ocaña, startet han med å tjenestegjøre for de kristne slavene. Til tross for at de fikk ordre om å forsvinne, fortsatte de å bringe sakramentene til de kristne og å forsone apostatene (de som hadde falt fra troen) med Kirken. Da ble de arrestert i Azagan og kastet i fengsel, hvor de måtte arbeide med å male salpeter til kruttproduksjon. Da de ble brakt for sultan Muley al-Walid i Marrakech, bekjente de modig sin kristne tro, slik at de ble pisket og sendt tilbake til fengselet. I et nytt offentlig avhør henvendte Johannes seg til noen apostater som også var til stede og ignorerte stort sett sultanen.

Da slo sultan Muley al-Walid den gamle mannen i golvet og han ble gjennomboret av to piler. Deretter ble han tatt med bort for å brennes levende. Da flammene reiste seg, rådet han bødlene innstendig til å følge Kristus, inntil en av dem knuste hans hode med en stein. Dette var den 24. mai 1631 i Marrakech i Marokko. Noen kilder skriver at han led martyrdøden sammen med to andre spanske brødre og kaller ham «den salige Johannes av Prado og hans to ledsagere», men dette er en misforståelse. For de to medbrødrene overlevde og sørget gjennom ettervekst av andre fransiskanske misjonærer for at misjonen ble utvidet. Gjennom sin martyrdød regnes Johannes for grunnleggeren av den moderne misjonen i Nord-Afrika.

Han ble saligkåret den 24. mai 1728 (dokumentet (Breve) var datert den 14. mai) av pave Benedikt XIII (1724-30) som martyr «in odium fidei» (av hat til troen). Hans minnedag er 24. mai. Hans navn står i Martyrologium Romanum.