| Johanna Scopelli from Los Santos Carmelitas by Spanish Carmelite author/artist Rafael Lopez-Melus |
Den salige Johanna Scopelli (it: Giovanna) ble født i 1428 i Reggio Emilia i regionen Emilia-Romagna i Nord-Italia. Hun ønsket å bli karmelittnonne, men foreldrene forbød det. I stedet levde hun et asketisk liv i hjemmet som karmelittisk «botssøster» (mantellata), som har sitt navn etter den kappen (mantella) de bar som religiøs drakt.
Da Johannas foreldre døde, satte hun i gang med å grunnlegge et karmelittkloster i byen, men hun insisterte på at klosteret skulle utstyres ved hjelp av almisser som var gitt frivillig til nonnene, og ikke med eiendom som hun hadde arvet. En enke tilbød henne et hus og sluttet seg til Johanna med sine to døtre, og de fire bodde sammen i de fire årene det tok å samle inn tilstrekkelig midler gjennom almisser og arv.
Da klosteret «Vår Frue av Folket» til slutt åpnet i 1485 med rundt tyve medlemmer, sluttet det seg til Mantova-kongregasjonen av karmelittordenen (Ordo Fratrum Beatae Mariae Virginis de Monte Carmelo – OCarm) med Johanna som den første priorinnen. I tillegg til den daglige rytmen la Johanna til lange perioder av privat bønn. Hun fastet hele året, og fra september til påske tok hun bare til seg vann og brød, og hun utsatte kroppen for ekstreme botsøvelser. Hun hadde en spesiell sterk hengivenhet til Jomfru Maria. Flere mirakuløse helbredelser ble tilskrevet hennes bønner, og hun fikk ry som en effektiv åndelig helbreder og rådgiver. Andre mirakler inkluderte oppfyllingen av de tomme lagrene i klosteret i løpet av minutter hvor hun ba om mat til de sultne nonnene.
Hun døde den 9. juli 1491 i Reggio Emilia, og til det siste mante hun søstrene til å holde fast ved en streng observans av regelen, og å elske Gud og hverandre. Hennes kult startet året etter, da hennes legeme ble tatt opp av graven for å æres offentlig. Hun ble saligkåret den 24. august 1771 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Klemens XIV (1769-74). Hennes minnedag er dødsdagen 9. juli. Kort etter saligkåringen ble klosteret stengt og i 1797 ble hennes jordiske rester flyttet til katedralen.