De hellige Hyacint Jordan Ansalone og Thomas Hioji Rokuzayemon Nishi (d. 1628)

To medlemmer av gruppen Den hellige Lorenzo Ruiz og femten ledsagere; Jordan skytshelgen for Santo Stefano Quisquina, sammen med den hellige Rosalia av Palermo

Den hellige Hyacint Jordan (it: Giordano; lat: Jordanus, Iordanus) ble født som Hyacint Ansalone (it: Giacinto) den 1. november 1598 i kommunen Santo Stefano Quisquina i provinsen Agrigento på Sicilia i Italia. Han kom fra en adelig familie og var sønn av Vincenzo og Lavinia Ansalone. I dåpen samme dag som fødselen fikk han navnet Giacinto som hyllest til den dominikanske hellige Hyacint av Kraków (1185-1257) som var blitt helligkåret fire år tidligere.

Sitt kall til et dominikansk liv fikk han i skyggen av ordenens lokale kloster. Da begge foreldrene hans døde, trådte han inn i klosteret San Domenico di Santo Stefano, og straks etter ble han i 1615 overført som novise til klosteret i Agrigento. Der tok han ordensnavnet Fra Giordano da Santo Stefano («bror Jordan av Santo Stefano»). Han kalles ofte «den hellige Hyacint Jordan Ansalone» (it: San Giacinto Giordano Ansalone).

Han begynte sine studier i Palermo, men i 1618 ble han overført til Salamanca i Spania for å finpusse sine kunnskaper i gresk og latin. Hele tiden hadde han det faste forsett å bli misjonær i Japan. For han leste alt han kom over om misjonene i Østen, og da noen medbrødre fra Filippinene kom og ba om hjelp, overbeviste han sine overordnede om å sende ham dit. Han ble da overført til klosteret Trujillo i Castilla, nå i kommunen Trujillo i provinsen Cáceres i regionen Extremadura, som var stedet for formasjon og forberedelse av misjonærer.

Han ble presteviet i Trujillo, og derfra gikk han til fots til Sevilla, hvor han i 1625 sluttet seg til andre misjonærer til Den nye verden. Så reiste han med stor iver og stort mot sjøveien til Mexico, som på den tiden var en spansk koloni. Han var 27 år gammel. Under den lange overfarten oversatte han biografiene om den hellige Dominikus og andre dominikanske helgener til latin som var utgitt på spansk av p. Ferdinand Castillo. Oppholdet i Mexico varte rundt et år, og derfra dro han over Stillehavet til Filippinene, som også var en spansk koloni. Dit kom han i løpet av sommeren 1626 etter en seilas på fire måneder.

Han tilbrakte de første to årene blant filippinere i Cagayan nord på øya Luzon, og deretter ble han sendt til kineserne i en koloni i distriktet Binondo i hovedstaden Manila, verdens eldste Chinatown, i sognet og hospitalet St Gabriel, som var bygd for dem. Han ble sendt dit av sine overordnede for å lære kinesisk og japansk, og han ble værende der i fire år. Han gjennomførte grundige og dyptgående studier av kinesernes språk, mentalitet og skikker. For å oppnå dette, skrev han også et verk, som dessverre har gått ugjenkallelig tapt, hvor han samlet kinesernes viktigste religiøse trossetninger og filosofiske ideer. Han diskutere dem med troens sannheter og den katolske lære, for en avklarende sammenligning. Hans håp var å kunne åpne en fredelig dialog med kineserne, en forutsetning for en fremtidig evangelisering.

Jordan var intelligent, initiativrik og åpen, og i løpet av årene på Filippinene hadde han aldri mistet sin første kjærlighet Japan av syne, og han håpet en dag å kunne dra dit for å forkynne. Han var kjent for sin stahet og fasthet, godt oppsummert i hans faste uttrykk: Jordanus non est retrorsum («denne Jordan snur ikke»), et ordspill på hans navn og et vers i Salmenes bok: Quid tibi est mare quia fugisti Iordanis quia conversus es retrorsum («Hva har hendt deg, hav, siden du flykter, siden du snur og renner tilbake, Jordan») (Sal 114 [V113], 5).

Men hans mål var Japan. Dit hadde den hellige Frans Xavier brakt kristendommen i 1549, og i år 1600 var det nesten en million kristne i landet. Men da begynte deres Via Crucis. I landet var keiseren hersker i navnet, men den som faktisk styrte, var shogun. Denne tittelen innebar først et midlertidig oppdrag, men den ble senere arvelig i den mektige familien Tokugawa. Den første shogun i familien, Ieyasu (1546-1616), fremmet først handel med Vesten og bekjempet ikke de kristne. Men alvorlige ulykker forårsaket av utlendinger presset ham til politikken sakoku, det vil si at staten ble stengt for vestlige. Denne politikken medførte også en aktiv kamp mot kristendommen, som ble sett på som en fiendtlig lære. Allerede i 1597 ble det i Nagasaki korsfestet 26 misjonærer og neofytter (nydøpte) (den hellige Paulus Miki og 25 ledsagere). Men fra 1616 ble forfølgelsen generell og fortsatte også under Tokugawa Ieyasus to etterfølgere, Hidetada og Iemitsu. Det betydde at misjonærene ble utvist, og de som ble igjen, ble drept, og det samme gjaldt selv japanske kristne. Over 200 ble drept før 1632, og det kristne fellesskapet var rystet.

På dette punktet bestemte Jordan: «Jeg drar til Japan». I 1632 besluttet superiorene for misjonen på Filippinene å sende flere misjonærer til Japan for å erstatte de dominikanerne som hadde lidd martyrdøden. Jordan fikk ordre om å dra og slutte seg til p. Thomas av St Hyacint, en innfødt japansk dominikaner. Forfølgelsen i 1624 hadde desimert de kristne, og de som overlevde, hadde ikke sett en misjonær på åtte år.

Jordan ble sendt til Japan på en båt sammen med den hellige japanske dominikanerpateren Jakob Kyushei Gorubioye Tomanga (d. 1633), tre jesuitter, to fransiskanere, to augustinere og to rekollekter, for å bringe hjelp og trøst til et Japan hvor forfølgelsen raste. Han var forkledd som en kinesisk kjøpmann, selv om det er vanskelig å forestille seg hvordan en sicilianer kunne passere som kineser. Men han kom seg inn i landet, og i et år var han vikarierende provinsial for denne misjonen. I Japan møtte p. Jordan sin medbror og prestebror Thomas, som han var sendt for å samarbeide med.

Den hellige Thomas Hioji Rokuzayemon Nishi ble født i 1590 i Hirado i Japan av kristne foreldre som senere led martyrdøden. Som tolvåring begynte Thomas på jesuittenes kollegium i Nagasaki og fikk en grundig opplæring som kateket. Han var kateket til han var tretti år gammel og ledsaget misjonærene i deres apostoliske arbeid. Da han ønsket å bli prest, dro han i 1614 til Manila på Filippinene, hvor han fortsatte sine studier for å bli prest. Han trådte inn i klosteret Santo Domingo, hvor han den 15. august 1624 ble ikledd drakten som dominikaner. I dette klosteret gjennomførte han sitt novisiat og sine teologiske og filosofiske studier, avla sine religiøse løfter, og i 1626 ble han presteviet. Umiddelbart seilte han til Formosa (Taiwan) sammen med annen ordensmann, hvor han grunnla en misjon hvor han arbeidet i tre år blant de spanske og de innfødte. I 1629 dro han til Nagasaki, hvor han ble forfulgt av tyrannene.

De to misjonærene avtalte at p. Thomas skulle forbli i Nagasaki, hovedkvarteret til misjonen, mens p. Jordan skulle reise rundt til de ulike regionene for å besøke og trøste de kristne der. De voldsomme forfølgelsene hadde skapt mye lidelse og mange martyrer, så hans første oppgave var å trøste, oppmuntre og støtte de forfulgte. Deretter gjenopptok han evangeliseringen i hemmelighet. Han var fullt klar over risikoen, og martyriet var for ham ikke bare en mulighet.

Men utmattelsen av kontinuerlig å være på reise, savn av alle slag, smerter og bekymringer for sin tjeneste, gjorde at han ble alvorlig syk på øya Kyushu og ble tvunget til å dra tilbake til Nagasaki. Han var svært hengiven til Jomfru Maria, så han vendte seg til henne med bønn om at han kunne bli helbredet «før de hadde drept Kristus» (altså før påske) og vende tilbake til sitt arbeid. Han ba også om den nåde å få dø som martyr. På fem dager ble han fullstendig helbredet, og Maria bønnhørte også hans andre bønn om at han ikke skulle dø i sin egen seng, men heller kunne tilby sitt blod som vitnesbyrd til Kristus og japanerne. Denne bønnen om martyriet viser at han ikke ønsket å unnslippe, «denne Jordan snur ikke».

Det var få prester som kunne arbeide i Japan på grunn av forfølgelsene. Den hellige dominikaneren Dominikus av Erquicia (Domenico Ibáñez de Erquicia Pérez de Lete) (ca 1589-1633) og fransiskaneren Lukas av Den Hellige Ånd var de eldste misjonærene i nærheten, og det var Dominikus som reddet den unge sicilianeren da han gjorde en tabbe og det ble farlig. Dominikus av Erquicia led martyrdøden den 14. august 1633 og ble salig- og helligkåret sammen med Jordan og Thomas.

Herskeren på disse øyene beordret sine medarbeidere til å arrestere en augustinsk ordensbror som rapportene sa at var i disse regionene. I den forbindelse ble det organisert et søk i regionen Nagasaki, hvor de to misjonærene befant seg. Etter å ha mottatt nyheten var de to misjonærene opptatt av å verne om sine kristne, så de bestemte seg for å dra i hemmelighet ut av byen og søke tilflukt i et hus i nærheten av Nagasaki.

Det var den 4. august 1634 (som var Dominikus’ festdag fra midten av 1500-tallet til 1972, da festdagen ble flyttet til 8. august), og de to patrene bestemte seg for å oppsøke en gruppe katolikker som ikke hadde hatt besøk av en prest på åtte år. Om kvelden ble de advart av en av disse kristne at keiserens soldater var i området på leting etter en augustinermisjonær. De to prestene forsøkte å komme seg unna for ikke å sette den lille gruppen katolikker i fare, men mennene som lette etter augustineren, kom rett til det huset hvor de to dominikanske misjonærene hadde flyktet, og de ble oppdaget. De ble arrestert sammen med sin vert, den hellige japanske dominikanertertiaren Marina av Omura.

Fangene ble bundet sammen med en lenke og tatt med til Nagasaki. Fra domstolen ble de tatt med til fengselet, hvor de satt i tre måneder mens de hele tiden ble forhørt og utsatt for uutholdelig tortur. Etter at de hadde nektet å gi avkall på troen, ble de tvunget til å drikke hundre mugger med vann, og fullstendig oppblåst ble de plassert mellom to plater og presset sterkt mot alle deler av kroppen så vannspruten sto, blandet med blod.

Under torturen og for dommerne var Jordan ikke redd for å innrømme at han hadde kommet til japanernes land for å spre Kristi kjærlighet, en kjærlighet som brakte Ham helt til korset. I løpet av denne tiden kom det en japaner til dem som talte portugisisk. Han lot som om han var en kristen som hadde falt fra troen. Han trampet på krusifikset, og prestene, som var lagt i lenker, gjorde hva de kunne for å redde sin Frelser. I november 1634 ble de sammen mange andre kristne utsatt for mer tortur. Skarpe siv ble satt fast under fingerneglene for så å bli slått inn til midten av fingeren. Ettersom det ble tydelig at de aldri ville gi opp sin tro på Kristus, ble patrene Jordan og Thomas dømt til døden.

Fra 1633 hadde japanerne innført en ny grusom tortur- og henrettelsesmetode som den dømte gjennomgikk før han ble forlatt for å dø. Den ble kalt «ana-tsurushi», det vil si «galge og grøft», hvor den dømte ble hengt opp etter midjen i en trebjelke med kroppen og hodet ned over en grøft fylt med avfall. Der ble de forlatt i smerte og langsomt kvalt over flere dager. Fra 1634 ble de kristne før de led martyrdøden på denne måten, utsatt for en fryktelig vanntortur og deretter stukket med spisse strå under neglene.

Jordan og Thomas ble utsatt for begge disse behandlingene. Den 11. november 1634 ble p. Jordan sammen med sin trofaste følgesvenn p. Thomas og seksten andre kristne dømt til å dø for troen på Kristus. De ble tatt med fra fengselet og ført til Nishizaka («det hellige fjellet») på en fjern ås en kilometer fra byen Nagasaki, hvor de etter å ha kysset bakken og hilst hverandre ble utsatt for «galge og grøft». Det tok syv dager for dem å dø uten mat og drikke, og den 17. november 1634 døde begge prestene, først Thomas og så Jordan noen timer etter. Deres døde kropper ble kremert. Andre kristne ble henrettet med raskere metoder, og Marina var blitt henrettet den 11. november.

Den første til å spre opplysninger om Hyacint Jordan Ansalone til sine medborgere, var presten i Santo Stefano, Msgr Luigi Abella, som i løpet av julen 1963 publiserte en brosjyre for å gi informasjon om den lokale martyren som da fortsatt var ukjent for innbyggerne. Senere førte også noen undersøkelser foretatt av professor Calogero Messina til at dåpsboken samt noen signerte brev fra helgenen ble oppdaget. Etter korrespondanse mellom erkeprest Msgr Luigi Abella og sognepresten i Sérignan, p. Estournet, som næret kulten for Vilhelm La Courtet, martyr i den samme gruppen som Jordan Ansalone tilhørte, reiste p. Estournet den 17. november 1967 sammen med en fransk delegasjon til Santo Stefano Quisquina for å gi et bilde av Jordan Ansalone til innbyggerne der. Bildet var malt av den protestantiske maleren André Ribes og forestilte Jordan i sentrum og rundt ham en «korsvei» med scener fra hans martyrium. Bildet skulle hjelpe folk i Santo Stefano til å be med mer intensitet for saligkåring av martyren.

Etter helligkåringen ble det i Santo Stefano Quisquina i forbindelse med denne ekstraordinære hendelsen organisert ulike feiringer og høytideligheter til ære for den nye helgenen, og kirken i landsbyen ble opphøyet til bispedømmets helligdom for Hyacint Jordan Ansalone.

Gruppen som helhet har minnedag den 28. september, men i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004), den offisielle, men ikke fullstendige listen over salig- og helligkårede i Den katolske kirke, er martyrene oppført under sine respektive dødsdatoer. Jordan og Thomas er oppført under dødsdagen 17. november:

Nagasákii in Iapónia, sanctórum Iordáni (Hyacínthi) Ansalone et Thomæ Hioji Rokuzayemon Nishi, presbyterórum ex Ordine Prædicatórum et mártyrum, quorum prior primum in ínsulis Philippínis, dein in Iapónia ádmodum pro Evangélio adlaborávit; alter vero in ínsula Formosa et, últimis annis, in pátria sua sédulus fuit in regióne Nagasakiénsi fídei propagátor, donec utérque invícto ánimo sub suprémo duce Tokugawa Yemitsu septem dies in furca et fóvea diris torméntis excruciátus occóbuit.

I Nagasaki i Japan, de hellige Jordan Ansalone (Hyacint) og Thomas Hioji Rokuzayemon Nishi, prester i dominikanerordenen og martyrer. Førstnevnte arbeidet hardt for evangeliet først på Filippinene og deretter i Japan, mens den andre utbredte aktivt troen på øya Formosa [Taiwan], og i de senere årene i regionen Nagasaki i sitt hjemland. Begge døde med ubeseiret ånd etter ordre fra øverstkommanderende [shogun] Tokugawa Iemitsu etter å ha blitt utsatt for syv dagers grusom tortur i galgen og grøften.

De to feires på dødsdagen 17. november, men på Sicilia feires Jordan den 19. november. I Raffadali i provinsen Agrigento er det første sognet i verden vigslet til San Giordano Ansalone. I Santo Stefano Quisquina ble det den 28. juli 2013 innviet et monument dedikert til Jordan på Piazza San Giordano Ansalone. Hvert år gir festkomiteen sin hyllest til statuen med et blomsterarrangement.

Kilder: Benedictines, Resch (ST1), MR2004, KIR, CE, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, it.wikipedia.org, en.wikipedia.org, vatican.va, nominis.cef.fr, vidas-santas.blogspot.com, newsaints.faithweb.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 28. juni 1999 – Oppdatert: 30. august 2017