Den hellige Julia (fr: Julie, Jule) ble født en gang på 200-tallet i Troyes (Trecae, Trecasis, Augusta Trecorum) i Gallia, nå i departementet Aube i regionen Champagne-Ardenne i Nord-Frankrike. Hennes foreldre var kristne. Dette området var fortsatt romersk og ble utsatt for angrep og plyndringer fra alemannene. Julia var så uheldig å bli tatt til fange og brakt med som slave av en av deres ledere, Claudius (Claudianus). Han ble svært begeistret over den attenårige jomfruens skjønnhet og ønsket å gjøre henne til en av sine hustruer, dersom hun bare ville oppgi sin kristne tro.
Men Julia ba ham på sine knær om ikke å ta fra henne den eneste trøst i kivet, nemlig troen på den sanne Gud, men ellers ville hun tjene ham med stor troskap og daglig be til Gud for hans lykke og fremgang. Rørt av den saktmodige bønnen behandlet han henne deretter med ærefrykt som en datter. Han innredet et eget rom for henne hvor hun uhindret kunne gjennomføre sine andaktsøvelser, og etter hvert overlot han ledelsen av sitt hus til henne. Enda høyere skattet han henne da han gjennom hennes forbønner oftere seiret i kampene mot sine fiender. I 28 år levde hun i dette huset, ren og uplettet i bønn, streng faste og utøvelse av nestekjærlige handlinger.
Deretter mottok hun i en drøm en himmelsk formaning om å vende tilbake til sin fødeby og der avlegge et standhaftig vitnesbyrd for sin tro. Da hun fortalte Claudius om denne beskjeden, bestemte han seg for å etterlate sin familie og sine skatter og ledsage henne til Troyes. Der ble Julia snart anklaget som kristen for keiser Aurelian (270-75), som da oppholdt seg i byen. I den forfølgelsen keiseren satte i gang etter sin seier over usurpatoren Tetricus i 273, ble hun ført for prefekt Elidius. Da hun på det mest bestemte nektet å ofre til avgudene, ble hun overgitt til tortur. Hennes kjøtt ble revet av kroppen på det grusomste vis, og sårene ble brent med glødende jern. Mens martyren jublet glad over behandlingen, ble torturistene slått av plutselig blindhet. Dette gjorde keiseren så rasende at han kalte henne en trollkvinne og befalte at hun skulle halshogges. Det skjedde i Troyes en 21. juli rundt 275.
Straks Julias hode var skilt fra hennes kropp, meldte Claudius seg selv som en kristen, og han ble da også straks halshogd. Sammen med dem døde tyve andre kristne som var fengslet sammen med dem. Alle ble gravlagt sammen med Julia. Claudius og de andre ledsagerne er en helgengruppe som feires samme dag som Julia, nemlig den 21. juli.
Kulten for Julia nevnes første gang i Usuards martyrologium (863), og derfra kom hennes navn inn i Martyrologium Romanum. Først etter Usuards notis oppsto sannsynligvis hennes biografi, som minner sterkt om historien om den hellige martyren Luceia i Roma – også de nevnte ledsagerne er langt på vei de samme. Senere versjoner av historien legger hennes martyrium til keiser Aurelians regjeringstid. Rundt 1111 ble hennes relikvier overført fra Troyes til benediktinerklosteret Notre Dame i Jouarre (Jotrum) i bispedømmet Meaux, hvor de senere ble lagt i et kostbart relikvieskrin i 1208/1220. Det blir fremvist på hennes festdag, men fremfor alt den 29. januar, da overføringen av relikviene feires (translationis Juliae). I dag oppbevares dette relikvaret i sognekirken Saint-Pierre i Jouarre. Den 23. juli står hun feilaktig som St. Juliana i et håndskrift fra Hagenau.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 30. august 1998